Anonym: Da skjønner jeg frustrasjonen din litt bedre. Det er faktisk en del visdom i det du skriver, blandet med en del frustrasjon da, som så klart er helt forståelig. Veldig synd at du måtte bli født inn i en sånn situasjon. Men virkelig bra jobbet at du har klart å bygge deg opp selv ut av situasjonen, det kunne sikkert lett gått mye verre med deg. Man vil jo gjerne alltid gjøre sine rollemodeller stolt, det er en psykologisk fundamental drivkraft siden tidenes morgen; Å ikke ville bli utstøtt av flokken. Dette har jeg også slitt med; Manipulasjon.

Et par teorier jeg har adoptert for å bryte noen av disse tankemønstrene på er 1- Å tenke at vi alle er egentlig i slekt. Selv om man har levd med og er født med en kjernefamilie/foreldre, så betyr ikke det at de er de eneste man har å lene seg på her i livet. Man står faktisk veldig fritt til å velge hvem man vil innbefinne seg med og gi tillit til. Fagpersoner har taushetsplikt, og ofte en viss etisk god holdning, så de kan være bra å ha kontakt med over lang tid. 2 - Foreldre er også mennesker med sine foreldre, alle har foreldre, og dårlige holdninger går gjerne i arv (men ikke alltid!). Når man reflekterer over dette ofte, så skjønner man at den eneste måten å bryte det på, er å gå mot de naturlige instinktene, som er å ville gjøre dem til lags. Dette gjør det lettere å bryte ut av et dårlig mønster. 3 - En teori jeg har tenkt ut er at, mange foreldre bruker ofte manipulasjonsteknikken om at "Jeg satt deg til verden, så du skal respektere meg". Men da har jeg funnet ut at "Jeg har ikke bedt om å bli født, så hvis jeg hadde kunne valgt, og visst jeg skulle bli født bare for å tekkes deg/dere, så hadde jeg valgt å slippe". Da får man ofte høre man er respektløs. Men de som mener man da er respektløs, har ingen innsikt i slik problematikk og har ingen grunnlag for å uttale seg, så man trenger ikke ta det de sier seriøst.

Jeg har andre teorier også, som hjelper meg å holde ut med situasjonen, som at det kun er personlighetsforskjeller, ikke noe annet. Så jeg står fritt til å gjøre akkurat som jeg vil med mitt liv, så behøver jeg ikke bry meg om nær families negative tanker om meg. Jeg står fritt til å hente inspirasjon og livsvilje fra hvor enn jeg har lyst, og det gjør jeg, mer og mer.

Det krever jobb å løfte seg ut av en vanskelig situasjon. Men det er jobb som gir indre integritet, som er verdier som mangedobler seg fra dag til dag, og ekte respekt, selvrespekt. Da blir man ukjøpbar, ikke til salgs, selv ikke til rusmidler.

Å skrive ned tanker og forme egne teorier om livet, mener jeg er noe av det som kan forandre ens personlighet mest, forankre ens personlige tanker om seg selv, og gi fokus til livet i størst mulig grad. Forme tankene på papir eller notisblokk på pc. Dette burde vi igjen lære å gjøre på skolen, men det er viktigere å drive diktanalyse i 10 år i stedet.