Noe jeg har tenkt litt på de siste dagene...

La oss si at tiltakene nå er uhyre effektive. De aller fleste isolerer seg, få blir smittet, og ekstremt få dør. På et eller annet tidspunkt vil jo dette da stagnere, krisen avblåses, og folk går tilbake til det vanlige livet igjen. Gitt at viruset neppe er helt utryddet, så vil det jo da plutselig kunne blomstre opp igjen og skape en ny epidemi, og så er det samme regla om igjen...?

Ser at enkelte land har valgt en annen strategi, der de bevisst vil la store deler av befolkningen bli smittet relativt raskt, for å oppnå såkalt flokkimmunitet – til blandete mottakelser i fagmiljøene.

Sliter litt med å formulere meg, men håper noen skjønner hva jeg egentlig tenker på. Viruset blir vel neppe utryddet, så... Hvor fornuftig er det egentlig å prøve å stanse all smitten? Det kan jo hende vi gjør oss selv en kjempebjørnetjeneste ved å stanse smitten helt nå..? Hvis vi ikke er i nærheten av å oppnå flokkimmunitet, så vil den jo fort kunne komme tilbake med uforminsket styrke. Og hvis planen er å være i lockdown helt til vi faktisk oppnår flokkimmunitet, så vil jo lockdownen bare vare helt ufattelig mye lengre, avhengig av hvor effektive vi faktisk er i isolasjonen vår. Det er vel ikke et mål å sitte i lockdown i årevis heller?

Er det faktisk en klar plan her et sted, eller sitter myndighetene også på en «la oss vente og se hva som skjer»-holdning nå? Noen som kan opplyse meg?