Grensepolitiet vil spørre deg om hva slags reise du har vært på. Så tar de det fra der.

Jeg tok kontakt med helsedirektoratet ikke mindre enn 3 ganger for å få litt klarhet i hva som regnes som nødvendig reise før jeg dro hjem til moderlandet.

Jeg er snart ferdig med karantenen, og jeg slapp å ha den på hotell. Grunnen var fordi jeg flyttet hjem etter å ha bodd i utlandet i nesten ett år. Dette går under sterke velferdshensyn ifølge ei hyggelig dame fra helsedirektoratet jeg tilslutt kom i kontakt med.

Du må ha en adresse oppført i folkeregister på ditt eget navn som du kan ha karantenen i.

For min del så måtte ikke jeg dokumentere at adressen oppfylte kravene, det holdt med en egenerklæring på stedet. Men grensepolitiet var nølende til å la meg slippe unna hotell fordi de mente det var i gråsonen. De ringte til politijuristen, og diskuterte med hverandre, og jeg fikk inntrykk av at de selv ikke visste hva som var innafor eller ikke.
Jeg er sikker på at det hjalp at jeg presenterte saken min på en ryddig måte, og sa at jeg hadde vært i kontakt med helsedirektoratet som hadde fortalt meg at flytting hjem var gyldig grunn til å slippe hotellet.
Men, grensepolitiet var motvillig, siste de sa var; "jeg får vel være grei og la deg dra hjem, da".

Det føltes litt ut som å vinne i et lotteri, for jeg var i utgangspunktet innstilt på at jeg sikkert måtte være på et jævla hotell og attpåtil måtte betale for det. Men jeg slapp!
Det sprøe er at helsedirektoratet ønsket meg lykke til fordi det er politiet som vurderer hver enkelt sak, og jeg ble advart om at de "nesten er umulig å snakke med" (sitat).

Om noen tar turen hjem til Norge nå så vil jeg anbefale følgende;
1. Sett deg inn i gjeldende regler for innreise.
2. Ta kontakt med helsedirektoratet. Vær forberedt på lang ventetid i telefonkø.
3. Sørg for å komme så langt frem i køen i grensekontrollen som mulig. Jeg kom som nummer 4, men måtte vente ca. En halvtime. De tar en person i gangen, og de fleste et uenig og skal krangle, eller har ikke satt seg inn i gjeldende regler. Og vil krangle.
(Fun fact: i grensekontrollen så blir alle tvunget til å vente i et lite område, og hele opplegget med 1 meter regel osv er ikke eksisterende overhodet. Så smittevern er nedprioritert akkurat her. Og folk blir stående her LENGE, da de som blir beordret til hotell fikk beskjed om å sette seg ned og vente i dette området)

Jeg vil også anbefale å sette deg inn i koronaforskriften som er det de forholder seg til. Det er viktig å notere seg at der kommer det tydelig frem at ingen har adgang til å benytte tvang for å få deg til å gjennomføre karantene.
Det vil si, om du må på hotell så kan du gå derfra om du ønsker. Men du vil bli TRUET med bot eller fengsel.
Om man ikke godtar forelegg så må de kunne bevise grovt overtramp. Og til nå så har ikke jeg funnet en lov, bare en forskrift. Så det vil tvilsomt havne i retten. Men jeg kan ta feil her. Vennligst opplys meg i så tilfelle.

Enda en fun fact;
Mens jeg har respektert reglene for karantene hjemme så har jeg fått flere sms som forteller meg hva slags bøter jeg risikerer om jeg ikke overholder karantenen. Og jeg har blitt oppringt av helsetjenesten i kommunen som ville fortelle meg at jeg skulle vært på et hotell.
De ga seg kjapt når jeg fortalte jeg hadde fått fritak. Ingen dokumentasjon, de tok meg på ordet og sa "Ja men da får jeg vel krysse deg av lista, da".

Lykke til!

P.s
@Makkamann1

Jeg har samme situasjon med min mor. Det holder dessverre ikke for unntak å besøke med mindre du får henne til å sende en legeerklæring som viser til livstruende sykdom. Hun må mer eller mindre være på vei i graven for at det skal hjelpe, ifølge helsedirektoratet.
Utrolig kjipt.

Det er hovedgrunnen til at jeg ble så glad for å slippe hotell, da jeg fikk mulighet til å i det minste se henne før jeg drar videre.
Hun har selvsagt enormt angst på grunn av dette opplegget, og hun tørr ikke å gi meg en klem.

Er glad i naturen i dette landet, og noen få individer. Men ellers så synes jeg det virker som en underliggende angst i hele befolkningen.
Jeg kommer fra et sted hvor det er normalt å ønske hverandre en god dag og spørre om alt står bra til.
Her er vi skuffet og forbanna over at ungdommer har møttes på en fredagskveld. Utendørs.
Nachspielet til Arbeiderpartiet er allerede glemt.
"Jeg beklager at jeg var tilstede. Det skulle ikke skjedd".