Å lære å smi (kniv) kan bli en kul hobby det. Men mitt råd er, og vente med damasksmiing til du mestere å smi "vanlige" knivblader først. Her kommer jeg med noen erfaringer jeg har. Jeg har smidd noen få blader selv, mens min far er en ganske aktet og til dels kjent knivsmed.

-For det første så kan det mye lettere gå feil, når du smir damask. For når du lager et knivblad, så har du (hardt) stål i midten med (mykt) jern rundt. Så kniveggen blir stål, mens sidene og ryggen blir jern. Dette gjøres ved, at lagene bankes i sammen og sveises via dette. Man bruker normalt boraks som flussmiddel. Men uansett, så er det ikke enkelt å få til en god sveis. Blir stålet for varmt, er mulighetene der, at du har herpet hele skiten. Når det gjelder damasksmiing, så skal denne sveiseprosessen gjentas ganske mange ganger. Altså muligheten for feil, er utrolig mye høyere.

-For det andre, så er det utrolig mye mere banking på damasksmiing, sammenlignet med vanlige knivblad. Min far bruker en fjærhammer til å smi ut damaskemnene. Denne fjærhammeren slår så hardt, at en 4" (98 mm) spiker er flat på to slag. Og en kjenner bakken riste, når en står en del meter unna. Da det er en hammer på ca. 50 kg, som slår 2-4 ganger i sekundet. Før fadern fikk tak i denne, så sto han og banket nesten en hel dag for ett knivblad. Og jeg skal love deg, at du begynner å bli "rar i armen", når du har stått å banket noen timer, og ikke har så mye trening.



Hvis du varmer knivbladet noe særlig mere enn 200 C, så har du ødelagt herdingen i stålet. Hvis en skal fikse dette, så må du ta ut knivbladet, varme bladet opp til det ikke er magnetisk lenger og litt til, kjøle det ned i (spill)olje (til nød varmt vann). Og så anløpe bladet på nytt. Anløpingstemperaturen er avhengig av hvilken stållegering du bruker i bladet. Hvis du ikke bryr deg om det jeg har skrevet her, så vil knivbladet bli en mellomting mellom et ordentlig knivblad og en gummikniv som barn leker med. Den blir totalt ubrukelig til f.eks. å spikke. Og det samme kan sies om stålet er alt for hardt.


Kull koster da en del penger... Og skal du ha bra stål, så flyr det fort en del kroner der også. Selvsagt kan en lage knivskaft av en vedkabbe. Men det blir ikke akkurat så spennende saker...
Valbjørk blir brukt mye. Selvsagt er det mye annet innen treverk, som kan gi mye vakkert også. Men forvent ikke helt det store av gran, furu og ofte bjørk. Valbjørk er ganske stiv i pris. Ett skaftevne koster fort 50 kr. Hvis emnet er skikkelig fint, kan det også bli dertil dyrere. Hvis du ikke har kontakter da.

Ellers; hvis du vil ha nesten svarte blader, kan du bruke bruneringsveske for våpen. Men merk deg, at denne ofte bl.a. inneholder metanol, og er derfor alt annet enn sunn å innta! Tror heller det ikke er bra og søle for mye på deg av bruneringsveske.

Når du har lagd et damaskblad, kan du bruke fortynnet svovelsyre å ha bladene i en liten stund. Da vil syra etse bort mere av jernet enn stålet. Og damaskmønstret kommer frem mye bedre! Det er vel unødvendig å si, at en voksen bør behandle svovelsyra. Den er alt annet enn leketøy! Og ALDRI bland vann i svovelsyre, men heller syre i vann forsiktig!

"Vann i syre blir et uhyre! Mens syre i vann, det går an!"