Grunnen til at jeg isolerer meg er vel en blanding av angst og skam. Veldig ute av trening sosialt. De gangene jeg faktisk prøver så innser jeg at hjulene der ute i samfunnet går så fort at det er vanskelig for meg å i det hele tatt prøve å hoppe på. Selv om jeg trives i eget selskap så finnes det en grense for meg også.
Har gjort noen forsøk på å komme meg litt ut av det, men tror jeg er blitt for sær og rar til at noen har lyst eller ork til å være venn med meg, hvilket jeg forstår.

Hvis noen likesinnede kunne tenke seg et vennskap via Snap så hadde det vært veldig hyggelig. Jeg vet det kan være mange grunner til at folk isolerer seg, men jeg er en aksepterende og åpen person som ikke dømmer noen.