Å regne på hva folk koster eller bidrar til samfunnet er problematisk. For det første, vi går alle i minus. Det er litt sånn det funker å leve i en oljesmurt velferdsstat, hver og en av oss er en netto utgiftspost. Så kan vi regne litt på hvem som bidrar minst og belaster mest. Jeg kommer dårlig ut, fordi jeg er kvinne. Du vet, man skal bære fram og føde barn og sånn. Det er ikke gratis for samfunnet! Men hvis du ser litt større på det, er det en belastning for samfunnet at man føder barn? Selvsagt ikke, men regner man kroner inn/kroner ut så ser det sånn ut. Og så er det plussiden da, skatteinntektene. Det kommer vi også dårligere ut, fordi vi har dårligere betalte jobber (i snitt). Man bidrar altså mindre til samfunnet ved å være sykepleier enn ved å være overbetalt konsulent. Eller? Er det noe som skurrer her? At du får dårlig betalt for jobben du gjør bør kanskje ikke holdes imot deg i regnskapet over samfunnsverdien din?

Verdiskapningen hver og en av oss bidrar med er ikke hovedsaklig kroner og øre, det er jobben vi gjør. Jobben innvandrere gjør er systematisk mye mindre verdsatt i kroner og øre enn den etniske nordmenn gjør. Det betyr ikke at den er mindre verdifull.

Så stemmer det garantert at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert på utgiftsstatistikkene også, særlig de som kommer fra vanskelige forhold med alt det medfører av dårlig helse. Det er en utgift. Det koster penger å hjelpe folk som har det vanskelig.

Jeg synes det er en kulturell fallitterklæring om vi skal slutte å hjelpe folk med mindre vi selv går i pluss på det. Og så synes jeg vi skal se oss litt mindre blind på kroner og øre når vi vurderer folks verdi for fellesskapet.