Alle mennesker er til en viss grad slaver av sine hormoner. Vi har kropper, og det gjør at vi er underlagt visse forutsetninger. Kroppene våre er også litt forskjellige, hvilket betyr at vi er underlagt litt forskjellige forutsetninger. Graviditet må vel kunne sies å være den mest omfattende transformasjonen som menneskekroppen utsettes for i voksen alder. Det burde ikke være særlig kontroversielt å mene det. Ei heller å snakke om at denne prosesen påvirker psyken til den som går gjennom den. Man skal selvsagt ikke dra dette ut av proporsjoner, men det tjener heller ingen hensikt å late som om det bare er et sideprosjekt som ikke påvirker resten av tilværelsen. For noen mer enn andre riktignok. Det er ikke slik at menn har 100% kontroll over sitt følelsesliv hele tiden, og det samme må man da kunne si om gravide kvinner. Man må først annerkjenne realitetene før man kan snakke om det på en ærlig og rasjonell måte. Gravide kvinner er mer utsatt for irrasjonelle humørsvingninger enn de fleste andre, og dette vil naturlig påvirke vurderingen til mange arbeidsgivere, som Nether sier, enten man vil eller ikke. Å forstå dette betyr ikke nødvendigvis at man synes det er verken galt eller riktig. Å snakke åpent om dette er en bra ting, men kriteriet må først og fremst være at man tør å anerkjenne realitetene. Først da kan det bli en konstruktiv debatt.