Sitat av
Lily Bowen
Ikke særlig imponerende nei. Problemet er at det framstilles som "mindreverdig" å leve et trygt og godt liv. Eller som du kaller det: A4-liv. Selvom jeg tjener over det dobbelte av mine jevnaldrende og er suksessfull i både privatliv og arbeid, så er dette karakterisert som "A4", hvilket er et negativt ladet ord i den sammenheng. Jeg er så møkk lei den holdninga. Hører det stadig vekk.
Hvorfor er det "teit" å utdanne seg, få seg en jobb man elsker, finne seg noen man elsker og leve lykkelig? Jeg reiser minst 3 ganger i året. Driver med idrett. Jeg har spenn og fin bil. Jeg har et fint stykke mancandy som jeg koser meg med. Skjønner ikke helt greia med hvordan det er teit og negativt.
Ja, selvsagt er det mange som sitter som 40-åringer og kjenner at de ikke har fått levd livet til det fulle. Men så har du også de lykkejegerne du sympatiserer med, som er "frustrerte, sure, sinte og sliter med depresjoner fordi livet ikke gir de en dritt". Du har vært megaheldig og flink som har kommet deg dit du har kommet uten utdanning.
... Lavmål.
Vis meg et innlegg hvor jeg hevder det er "teit" å utdanne seg? Les mitt første innlegg igjen, og les for all de nederste linjene...Kvinner som tar ting personlig. Jøss, det hadde jeg aldri forventet.
Jada, jeg fyrer litt opp nå, men du må lese alt før du skriker ut om at jeg ser ned på deg fordi du har utdannet deg og lever et lykkelig A4 liv. Det er vel heller tvert om, at vi som ikke har utdannelsen er noen late, dumme mennesker (nei, jeg hevder ikke du skrev det).
Det er håp for alle.
Sitat av
Lily Bowen
Ah. Her ser jeg problemet. Vi har totalt forskjellige verdier. Å snakke om hva som er et godt liv gir ikke mening når du har penger og jeg familie på min liste. Da tar jeg ikke den diskusjonen videre.
Hvem skrev at jeg ikke har familie og lever et godt liv? Kan man ikke ha i pose og sekk?
Jeg sier ikke at penger er livet. Men jeg mener penger er en større nøkkelgode en utdannelse (helt klart).