Et (forhåpentligvis) interessant forslag til TS før romantiserende tirade: finn liveopptak av musikken du allerede vet du liker. De små forskjellene, variasjonene, imperfeksjonene og improvisasjonene du finner live, kan forsterke den fantastiske følelsen LSD gir av å oppleve noe for aller første gang som et nyfødt barn. Personlig digger jeg all musikk fra 50-tallet og opp til kanskje 1999 når jeg skal ture, spesielt svett jazz som bare går og går til evigheten og forbi eller gode gamle rockeklassikere.
Kos deg på tur med samboeren din, jeg er misunnelig. Prøver fortsatt å lure dama ut på jomfruen.

Vi er på samme bølgelengde, mann. Har du sett the Grateful Dead Movie? 33% konsertopptak, 33% dokumentar, 33% kunstfilm og 110% vakker galskap. Introanimasjonen er en slags mental barriere som kun de innvidde er villig til å bryte seg igjennom. Det er en helt fantastisk versjon av Morning Dew inni der, og masser av dansende hippiedamer. Jeg så den for første gang på 3 sukkebiter LSD selv, og det var flere punkter hvor konserten rant ut av tv-skjermen, eller hele kroppen min kobla helt ut (jeg ble lam, på en behagelig måte) og ble nærmest omfavnet av musikken. Det var så vakkert at jeg virkelig fikk tårer i øynene.