Det er desverre slik at folk vil lære selv og ikke av andre i livet. Det ser man på ungdommen altså, hehe. Jeg måtte helt til avgrunnen m heroin i selvmordsdoser hos mor og far før jeg kom meg ut av kjøret og bytta heroin m subutex ilegalt i lang tid da jeg fikk ikke lar pga dumme feil i systemet. Kompiser prøvde å hjelpe meg og foreldre prøvde til ingen nytte. Mange trenger å nå bunn før de ser at de må gjøre noe, trist svar dette men det stemmer for mange.

Jeg håper for din del du får noe ut av å snakke med personen, jeg har en venn selv som nå sliter jævlig. Han er alt jeg har av gode venner. Jeg oppfordrer han til å kjøpe litt mindre øl og amfetamin og heller røyke litt gall med meg. Det hører han på, jeg betaler gjerne for litt røyk som stilner hans og mine abstinenser litt. Han skal og sone. Gruer meg noe jævlig, mer en han selv, og hunden min dør snart. Jeg kommer til være helt alene.

Skulle gitt alt for å hjelpe min venn, men han må/måtte komme til det selv, noe han kanskje har gjort nå. Avrusning bestilt endelig. Jeg skal besøke vedkommende i behandling og i fengsel om han må inn, alt jeg kan gjøre skal jeg gjøre. Jeg prøver det jeg kan å være en positiv inflytelse, det er alt jeg kan gjøre. Jeg har tenkt å få en venn til å kjøre han til avrusningen. Jeg går stabilt på metadon og lever med det helvetet selv. Jeg har heldigvis en klar alvorlig diagnose, så jeg får benzo og sovemedisin og alt mulig på toppen. Jeg røyker kun hasj utenom det legen skriver ut, det ser de mellom fingrene med.

Jeg pleide å spise rivotril som drops uten klage fra lar før når jeg ble helt fjern for omverden og støttespillerne mine bestilte møte på tvang. Jeg skjønt ikke problemet. Viste seg det var andre medisinske problemer som var hovedgrunn til min fjernehet. Metadonen ødelegger kroppslig funksjoner for meg, må ha kortison og testosteron depo sprøyte. Og et utall sterke vitaminer og mineraler.

Glad jeg kom meg til et bedre sted i livet, my takket være min hund(!) og mormor som plukket meg med hjem fra hospits i bergen når det var som værst. Hun betalte subutex i hundretall frem mot lar, så lenge jeg holdt meg rusfri ellers. Det er det beste som har skjedd meg, mormor, hunden, og lar behandling. Min venn bruker ikke opiater så lar er uaktuelt, og jeg anbefaler kun de som lever i konstant overdosefare m heroin og piller, og leker med livet daglig, å vurdere lar.

Håper min venn kan gjøre det som er best for han, slik jeg prøver selv og er ganske flink til i følge mine støttespillere i systemet. De kaller meg den eneste laR pasienten i bygden. De fleste andre er LA pasienter og henter bare medisin og bruker mange tunge stoffer likevel. Jeg har kutta nålen og alt som puttes inni. Håper min venn gjør det samme.

In need of a saviour.