Var i Pattaya for noen år siden. Ikke sex-tur faktisk, men et bryllup. En kveld er det en som foreslår at vi burde «ta en tur på byen». Vi er tross alt i Pattaya. Her er sex kultur. Damene våre var ikke udelt begeistra, ihvertfall ikke min. Men jeg var ganske gira, hadde drukket litt, og det endte med at fire-fem av oss tok en taxi ned til begivenhetens sentrum, walking street.

Vi skulle bare oppleve det Pattaya hadde å oppdrive av kultur.

Jeg har, mener jeg selv, ganske god kontroll på alkohol. Det vil si at jeg kan drikke en del, og vite når jeg skal stoppe. Jeg har litt erfaring på dette.

Denne kvelden ble fullstendig crazy. Jeg er sikker på at jeg ble dopa. Har aldri opplevd noe lignende. Vi var Inne på et par steder, den kulturinterreste gjengen som vi var, men så vet jeg ikke helt hva som skjedde. Plutselig var jeg ute på gata, og rava rundt, var fullstendig dritings. Har ikke opplevd det siden tenårene, og nå er jeg i femti-åra. Men jeg skjønte at dette var kritisk, hadde et bevisst øyeblikk, tenkte at jeg må komme meg hjem til hotellet. Rotet i lommene etter lommebok og penger. Lommeboka var der, men ingen penger. Men uansett hadde jeg jo ikke peiling på hvor hotellet var. Og alle de andre kulturinteresserte kameratene var forduftet.

What the fuck!

Jeg var fortvila, husker jeg. Og jeg begynte å prate med folk i gata! Help me! Jeg ravet fra husvegg til husvegg, fra den ene siden av gata til den andre, helt ute av kontroll.

Så kom jeg i snakk med noen hyggelige folk, og så med en gang hva det var: Ladyboys. Jeg var helt klar, og tenkte at dette er gode mennesker. Logikken min, tror jeg, er at disse folka er outsidere, de er spesielle, og akkurat nå kan jeg stole på dem. Det eneste jeg spurte om var et sted å sove. Og de var ekstremt imøtekommende.

Dritings som jeg var, ble jeg plassert bak på en moped, og kjørt i en vanvittig fart bortover gatene. Og dette er det jeg tenker tilbake på som mest creepy. Helvete! Fy faen. Jeg husker jeg var livredd. Hadde jeg mista balansen der... boing; bakhuet rett i asfalten. Et liten notis i Pattaia News.

Så husker jeg at jeg ble geleida opp i en slags blokkleilighet, og at jeg skulle ligge på en brisk i en gang der. Og det neste at jeg våkna av en aggresiv stemme, som jeg ikke forsto en dritt av, hva var det han sa, hva mente han.
Hva var problemet her? Etterhvert forsto jeg at jeg skyldte han penger, det var problemet hans. Og mitt da. Men jeg hadde jo ikke penger. Hva skyldte jeg ham penger for? Det er mulig jeg hadde sugd pikken hans, men jeg tror det altså ikke. Mai Gåd.

Så hva gjør jeg nå? Uten penger? Uten å vite hvor jeg er?

Det går opp et lys for meg. Er vel litt mer edru, husker et gatenavn, og ser for meg hvordan jeg skal finne hotellet hvis jeg kommertil den gata. Jeg sier please, please, just goto that street and you will get that money. No problem.

Typen er fremdeles sint og agressiv, men en annen roer han ned. Blir satt bak på mopeden igjen, og det går over stokk og stein. Finner til slutt hotellet.

Skjønt hotell. Det er en villa, et digert hus med tre etasjer og svømmebasseng vi har leid, vår side av slekta. Nå er det tidlig på dagen, kanskje i ni- ti-tida. Laydyboyen instister på å bli med meg inn porten, han skal ha pengene sine.

Rett innenfor porten ligger min kone, og rundt omkring bassenget halve slekta.

Jeg sier ikke mer!!