Jeg vet ikke helt hvilket puss du mener, så det er litt vanskelig å svare konkret på. Svaret er uansett ja, at jeg tror det er hjernen som spiller deg et puss, men for å si konkret hvilket så måtte jeg nesten hatt et eksempel på en opplevelse. Men sånn helt generelt så kan jeg si at både minnet og selvet er mye mindre håndfaste ting enn de fleste tror. Opplevelsen av hva som er deg kan fint splittes opp, i den grad at du i praksis er ulike "jeg". Du kan huske en situasjon fra en annen synsvinkel enn det skjedde. Det føles like overbevisende som om du skulle vært i en annen kropp på ekte. Å oppleve er ikke å registrere informasjon, det er en aktiv konstruksjon. På samme måte er heller ikke minnet en avspilling av informasjon, men en aktiv rekonstruksjon. Så ja, hjernen kan spille deg ganske utrolige puss

Jeg ser heller ikke hva en sjel skal bidra med som ikke psyke og bevissthet tar seg helt fint av, dette forklarer Sky godt så det skal jeg ikke gjenta. Jeg har nok kanskje en forståelse bevissthet som er mer uløselig knyttet til kropp enn det Sky har, så for min del gir det ikke noen mening at noe av det som er meg skulle kunne flyttes til en annen kropp (eller lastes opp på en maskin og eksistere uten kropp, for den del). Bevissthet er følt, opplevd eksistens. Hvis du skulle følt noe fra min bevissthet i din kropp så ville det ikke vært min følelse, det ville ikke vært meg. Så selv om man skulle tenke seg at noe av informasjonen fra min hjerne skulle kunne overføres til en ny kropp når jeg dør, så ville ikke det vært min opplevelse, og da ville det ikke vært meg. For "jeg" er ikke pur informasjon, det er opplevelsen av den informasjonen, og en opplevelse kan ikke skilles fra kroppen som opplever den.

For å argumentere som en religiøs da, så ville jeg kanskje kalle det ånd, dette som ikke er hverken kropp eller psyke. Ånd ville jeg definert som det guddommelige i mennesket, den delen av oss som er i stand til å ha kontakt med Gud. Ikke personlighet, minne, alt det vi fyller begrepet "selvet" med, men noe som er av en annen verden. Det ville per definisjon ikke være underlagt naturen, og dermed umulig å påvise gjennom noe annet enn sin egen åndelige erkjennelse. Et sirkelargument, der altså. Ikke sånn å forstå at det ikke kunne ha eksistert av den grunn. Selve fenomenet bevissthet kan også kun observeres direkte av bevisstheten selv. Dette er det få som bestrider at finnes, siden praktisk talt alle mennesker har denne opplevelsen. Men det er litt meningsløst å prøve å argumentere logisk for at du har en ånd, og at denne er noe annet enn (resten av) psyken din, for mennesker som ikke engang opplever ha dette åndelige fakultetet som skulle kunne erfare det åndelige. Alt du kan gjøre er å tro.

Hvorfor jeg er sikker? Jeg kan jo aldri være sikker på noe som ikke kan avkreftes. Men jeg kjenner ikke noen ånd, jeg opplever ikke åndelig erkjennelse. Jeg ser også at det jeg før regnet som åndelige opplevelser er identiske med sånn emosjonelle opplevelser funker, så jeg ser bare ingen argumenter for at det ikke skulle være akkurat det. Jeg må ha en eller annen grunn til å innføre en sånn ekstra instans i det som er "meg", om ikke annet så i alle fall en opplevelse av at den finnes. Den opplevelsen har jeg ikke.

Jeg tenker at det er helt ok at du ikke setter ord på den. Du kan omfavne den opplevelsen som en menneskelig erfaring, og du trenger ikke å forsvare det hverken for deg selv eller andre. Det er faktisk bedre at du ikke gjør det, for det er nesten nødt til å ende med en uredelig argumentasjon. Om det så skulle være sant, så ville det uansett ligge utenfor det som kan argumenteres for. Det er en mye ærligere tilnærming å bare tro på det, uten noen grunn. Jeg respekterer ikke pseudologikk og pseudovitenskap, men jeg respekterer menneskers subjektive opplevelse av seg selv.

Jeg synes fortsatt du skal bruke din logiske sans, din empati, din rasjonelle fornuft, din emosjonelle klokskap og din selvstendige vurderingsevne. Hvis du er skapt av en gud, så er dette formodentlig egenskaper h*n har gitt deg som det er meningen at du skal bruke til å gjøre verden bedre. Ønsker h*n ikke det, så bør du kanskje spørre deg om det er en gud du egentlig vil tjene.