Jeg tenkte på sjeler, ja. Nå vet jeg at du startet denne diskusjonen basert på paranormal aktivitet og overtro, men vil du si at "sjele-diskusjonen" handler om det samme?

Hvis den gjør det, så sier du vel her at du ikke kan vite noe med sikkerhet, uansett hvor mye av dagens vitenskap du har tilgjengelig.

Hvis dette handler om noe annet; da er vi kanskje over i "religiøsitet" og det som *pi var opptatt av å poengtere at ikke alltid nødvendigvis kan blandes sammen?

Jeg er helt enig, bevissthet er knyttet til hjernen, men du sier også noe interessant her om hvorvidt det er skapt av hjernen. Selv kunnskap som indikerer noe er vel ikke nødvendigvis sann kunnskap. Jeg beklager at jeg kverulerer og virker vrang, men jeg har en oppfatning av at dette er en nytteløs diskusjon, da ingen av sidene per i dag kan bevise noe, slik du sier i starten. Det å være relativt sikker på noe er ikke det samme som å vite at noe er sant.

Min oppfatning av dette er at vitenskap aldri vil kunne si noe sikkert hva gjelder sjelsliv. Jeg ser vitenskap som en liten del av "et større bilde", og at religion på en måte går utenpå vitenskap. Vitenskapen kan ikke fange opp "altet" som Marcus Aurelius kaller det. Misforstå meg rett; jeg er en stor tilhenger av vitenskap!


Nå er ikke jeg like oppdatert som deg på det nyeste innen nevrovitenskap, så jeg beveger meg på tynn is her, men dette er spennende. Hva med feks samvittigheten vår? Hvis jeg begår en ond handling vil jeg føle på dårlig samvittighet. Hvis jeg følger Aristoteles' dydsetikk til punkt og prikke vil jeg få god samvittighet. Hva kommer dette av, og hva er samvittighet?

Som jeg sa litt tidligere i tråden så synes jeg disse tingene beriker livet mitt; det å være åpen for feks sjelsliv og reinkarnasjon. Den fuglen som i fjor sommer, alene, satt midt på verandaen og stirret på meg i 2 timer fra 02-04 på natta, var det min mormor? Den ble ikke skremt av at jeg nærmet meg. Jeg forstår at det høres komplett idiotisk ut og jeg tror vel faktisk ikke at det var min mormor, men idéen om at det _kan_ ha vært det gjør at livet blir bittelitt mer spennende å leve. For meg. Disse tingene forteller jeg selvsagt ikke til mange folk, for jeg vil nødig fremstå som en gal mann. Heldigvis er jeg anonym her på berget.

Det er mulig jeg blander og mikser tematikk, men jeg har mange tanker i hodet på en gang, så tilgi meg om jeg sklir ut. Jeg lurer på om du faktisk mener at alle såkalte "overnaturlige" fenomener er "tull" fra hjernens side?

Jeg vet at anekdoter er av liten verdi i vitenskapens verden, men likevel; jeg har opplevd ilag med en annen person noe som overhodet ikke hang på greip. Jeg ba vedkommende skru på lyset i et rom og sekundet etterpå gikk lyset på av seg selv. Det var fra en stående lampe i hjørnet av rommet, hvor bryteren måtte vris til det klikket. Det krevdes fysikk for å få det til. Ingen av oss to slo det på. Hvordan kan det forklares?

I en butikk på finnskogen var det også mye rart som foregikk hvor alle butikkmedarbeiderne, med flere, rapporterte om det samme. Mener du at disse tingene er en umulighet og at de har forsvunnet inn i en slags kollektiv fantasi? Disse tingene er skrevet om i en masteroppgave fra Uni i Oslo, fascinerende lesning, om du skulle ønske.