Saken vekker oppmerksomhet fordi det virker så spesielt, men strengt tatt er det ikke noe unikt med den. Det kan trekkes mange parallleller til personer som sliter med en form for avhengighet, f.eks. rus eller spiseforstyrrelser.

Jeg skulle ønske vi bedre forstod bedre hvorfor folk velger å gjøre sånne ting, spesielt når de selv ser hvor irrasjonelt det de gjør er. Dessverre frykter jeg at det er for sammensatt og at det ikke finnes noen universelle svar. Det er vanskelig å hjelpe en person som ikke ønsker å bli hjulpet, både fra et etisk og rent praktisk perspektiv.

Et problem som jeg tror mange som har slitt med rus eller spiseforstyrrelser kjenner seg igjen i er hvor vanskelig det er å få hjelp når man faktisk er mottakelig for det. En nybakt mamma som sier hun sliter med depresjon vil gjerne oppleve et nesten pågående helsevesen, mens en jente som har slitt med spiseforstyrrelser i mange år kan oppleve å bli avvist fordi det ikke er flere sengeposter eller fordi det ikke akkurat nå oppleves som akutt fare for død.