Da jeg gikk på skolen, bodde det ei gretten gammel dame rett ved, stakkars jævel.

En venn og jeg pleide å samle kongler ol. for å pælme ned på huset hennes. På ett eller annet tidspunkt hadde noen en lys idé: la oss gi ungene noe badminton-utstyr. Etter dette fikk vi selvsagt enda litt mer fart på ting. En av oss hadde den enda lysere idéen om å effektivisere dette litt til, så vi samlet en haug kongler, pakket dem inn i noe papir og ga det en skikkelig serve. Papiret gikk opp ca. midtveis, og konglene haglet over tak og vinduer. Klasebomben fungerte bedre enn vi kunne håpet på, og det var vakkert - og vi stakk selvfølgelig så fort vi kunne, mens vi prøvde å holde latteren inne.

Ikke rart dama var sur.