Både Russland og NATO-land er grepet av krigsvanvidd, som du demonstrerer i innlegget ditt - “den billigste krigen vi kan ha” (for en krig må vi jo ha).

Som jeg understreker, ser man annerledes på det i verden ellers, som ikke er grepet av samme krigsvanvidd. Både Tyskland, Frankrike og USA har vært på tiggerferd i Latin-Amerika. Presidenten i Brasil svarer med det som er tabu å snakke om i Norge for tiden:

"Brazil has no interest in passing on ammunition to be used in the war between Ukraine and Russia. Brazil is a country of peace. At this moment, we need to find those who want peace, a word that until now has been used very little."

Men denne tråden handler om Nord Stream-sabotasjen, som ingen, bortsett fra de dummeste av de krigsgale, tror Russland (som i det stille har begynt å reparere på ledningene) stod bak.

Seymour Hersh har funnet en anonym tjenestemann i sikkerhetstjenestene som har fortalt hva som egentlig har skjedd, han har kryssjekket informasjonen han har fått og presentert en detaljert tidslinje. "Inkonsistensene" besvarer han i intervjuene lagt frem. Andre “journalister” har intervjuet tjenestemenn i sikkerhetstjenestene som i fullt navn og offisiell kapasitet er villige til å forsikre om at hans versjon er usann. Hvem har bedrevet journalistikk her?

Hersh sin avsløring vil i det store og hele vise seg å være sann. Viljen til å støtte Ukraina kommer gradvis til å svekkes, og Ukraina kommer til å ende opp med et langt verre resultat enn om de forhandlet mens de fortsatt hadde relativt gode kort på hånden, etter å ha vist en overraskende slagkraftig kampvilje i krigens første fase. Og vi kommer opp til å ende med en fastlåst, iskald og detrimental situasjon med sikkerhetssoner og det hele i Europa.

Eller vi kan like godt gi Ukraina taktiske atomvåpen med det samme og bli ferdige med det. Vi har hatt flere tiår på oss til å forhandle frem en fungerende sikkerhetsarkitektur med Russland. Det toget har gått. Muligens kan vi få øye på det igjen, når vi får fingrene ut av ørene, åpner øynene og ser at vi som globalt samfunn i siste ende deler interesser. Det er i det minste en trøst at det fortsatt sydpå finnes "countries of peace".

Peace out.