En ny bok ble nylig utgitt på forlaget De Gruyter om denne konflikten , og som kjennetegnende forlaget et solid akademisk arbeid og en av de beste og mest nyanserte analysene av den pågående krigen så langt. Forfatteren argumenterer overbevisende om hvordan denne konflikten fra starten av har hatt karakter av en identitetskonflikt og senere borgerkrig mellom vestlig galisisk og østlig maiorussisk ukrainsk identitet, og hvordan dynamikkene i denne konflikten og Ukrainas “tragiske” skjebne og historie har invitert krefter inn som langt fra har landets beste interesser i sikte - både fra øst og fra vest.

Russland tok ikke et “jafs” av et annet land i et vakuum (noe som uansett ikke endrer på invasjonens illegalitet i internasjonal lov, hvis det skulle være nødvendig å nevne), uten sammenheng med de etter hvert voldelige (kuppet involverte massakre og mordbrann; over 14000 mennesker mistet i løpet av den følgende borgerkrigen) og også geostrageisk betydningsfulle hendelsene i Ukraina. Denne konflikten er en løpende konsekvensrekke, og det er et anklageskrift mot alle parter at den forløper som som en stadig utvidende negativ spiral.

At det skulle være så kontroversielt å hevde at Russland bærer hovedansvaret for denne invasjonen, og at vestlige land bærer et delansvar, sier egentlig bare noe om det utrolig primitive nivået debattklimaet her i landet ligger på.