Sitat av
*pi
ADHD går ut over eksekutive funksjoner som regulering og impulskontroll, og er forbundet med en haug med andre psykiatriske lidelser og hverdagslige vansker, som f eks fungering på skole og jobb. Ubehandlet ADHD kan altså være ganske skadelig, og er forbundet med større risiko for rusmisbruk enn det ADHD-medisiner er. Det betyr ikke at medisinen er sunn eller risikofri, men for mange er det bedre enn alternativet. Hvis du trenger en unnskyldning for å rettferdiggjøre eget rusmisbruk, så let videre.
Det er verdt aa legge til nyanse her. Det er en del som tyder paa at ADHD (og mange andre psykiatriske diagnoser) i virkeligheten er et spektrum, og at de vi velger og diagnostisere med ADHD kun er folk som ligger tilstrekkelig langt ute paa en kompleks samling personlighetstrekk (
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3091987/). Dermed betyr det at hva vi velger aa kalle ADHD er vilkaarlig - vi er noedt til aa velge en cutoff et eller annet sted. Det betyr ikke at ADHD ikke er et nyttig begrep, men det er ikke saa nyttig aa tenke paa det som en binaer tilstand heller. Vi er antangeligvis enige om at det finnes mange med ADHD som bruker amfetamin ansvarlig hver dag og som faar langt mer nytte enn skade ut av det. Og siden ADHD er et spektrum vil det samme kunne vaere sant for folk som ligger rett under den tilfeldige ADHD-cutoffen vi har valgt. I prinsippet kan det vaere traadstarter ligger hoeyt paa dette spektrumet og vil genuint faa nytte av bruk. Jeg deler nok din intuisjonen din for at sannsynligheten for misbruk er betydelig, men synes ikke det er rettferdig aa hoppe rett til antangelsen om misbruk.
Paa et mere generelt plan: dose og renhet er selvfoelgelig ogsaa helt avgjoerende, og aa snakke om ``skade av amfetamin'' generisk uten mer detaljer gir ikke saerlig mening. Kjenner flere i akademia som bruker mindre doser Adderall (legemiddel-kvalitet), si 5-20mg, en gang i blandt, og dette fremstaar helt uproblematisk for meg.
Denne kjente metastudien om skadevirkninger av diverse rusmiddler i The Lancet ser ut til aa vaere enig, og rangerer skadevirkningen av amfetamin (
see plot fra artikkelen her) som betydelig lavere enn alkohol.
Kan anbefale den foelgende blogg-artikkelen skrevet av en psykiater som oppsummerer sin tolkning av forskningen paa Adderall:
ADDERALL RISKS: MUCH MORE THAN YOU WANTED TO KNOW. La meg sitere hans konklusjon:
My impression is that the risks of proper, medically supervised Adderall use are the following:
1. High risk of minor short-term side effects that might make you want to stop taking the medication with no long-term issues
2. Extremely low risk of serious medical side effects like stroke or heart attack, except maybe in a few very vulnerable populations
3. Maybe one percent risk, but not literally zero risk, of addiction if patients are well-targeted by their doctors and use the medication responsibly.
4. Perhaps one in five hundred risk, but not literally zero risk, of psychosis. Some anecdotal evidence suggests it is more common than this. Most of these cases will be mild and resolve quickly. Some people find a very small number of cases of stimulant-induced psychosis may be permanent, though I still find this hard to believe.
5. Some evidence for tolerance after several years, though most patients will continue to believe it is helping them. No sign of supertolerance where it actually makes the condition worse.
6. Plausibly 60% increased relative risk (+~1% absolute risk) for Parkinson’s disease with long-term use.
7. Unknown unknowns.
Of these, I find the psychosis, tolerance, and Parkinson’s to be the most concerning. But I am pretty upset about the overall terrible state of this research. In particular, nobody except the MTA takes the possibility of tolerance seriously, and the MTA results really ought to have inspired a lot more soul-searching and hand-wringing than they actually did. The numbers on addiction and psychosis are inexcusably terrible given how easy they would be to collect. Getting good data on the Parkinson’s risk would be harder, but one so-far-unexplored possibility would be to compare past prescription Adderall history to past prescription Ritalin history in Parkinson’s patients to adjust for the potential ADHD confounder. I really think somebody should do this.
Despite all this, I compare these risks to the risks of eating one extra strip of bacon per day and decide that overall this is not enough for me to stop prescribing stimulants to patients who I think might benefit from them. These are about the standard level of side effects for a powerful medication and I think there’s a major role for these in ADHD treatment as long as patients are well-informed about the risks they’re taking.
Saa hvis TS har tilgang paa kvalitets amfetamin og holder seg til smaa doser saa kan det vel tenkes at bruk kan vaere ansvarlig, men sjansen for at dette er tilfelle er vel heller liten.