Sitat av
entropi
Jeg synes det er rart å kalle det snillisme. Vi godtar at mange forbrytere går fri også, fordi rettssikkerheten til alle andre er viktigere. Er det det samme som å oppfordre til lovbrudd? Vi har også foreldelsesfrister på de fleste lovbrudd, fordi man anerkjenner at mennesker på et eller annet tidspunkt må få lov til å gå videre med livet sitt uten å ha fortidens beskyldninger og mistanker hengende over seg. Er det snillisme eller er det bare mennesklige hensyn? Eller er det kanskje synonymer? Isåfall er jeg ikke redd for om samfunnsordningene våre skulle inneholde et lite snev av snillisme.
Mannen får rettsak. Blir han kjent skyldig mener jeg d er på sin plass å sende han ut. Kjipt for han selvsagt. Men når tråden handler om prinsipp, så er d viktig p være klar over hva slags prinsipper man skal ha. En krystallklar innvandringspolitikk (det være streng eller myk) tror jeg samfunnet tjener på.
Det er fort gjort å se seg blind på Ahmad saken, da d handler om en resurssterk person som sannsynligvis er et gode for samfunnet. Skal man være ettergivende her, må man følge samme prinsipp for dem som oppholder seg ulovlig i landet og begår seriøse lovbrudd (om d har gått en hviss tid siden et stastborgerskap ble løyet til seg) Statsborgerskap vil hindre utsendelse. Dette er konsekvensene av d jeg kaller "snillisme".
D er mange asylsøkere i Europa nå som ikke har rett til asyl og statsborgerskap. Desto enda viktigere er d å vise prinsippfasthet og å følge en klar linje i stedet for en vinglete linje der løgn og fanteri på sikt vil lønne seg.