Dette er vel ikke noe nytt? Barndoms traumer vises ofte hos avhengige, kriminelle, voldsutøvere etc. Har vært skrevet mange bøker om emnet og konsensus virker å være at barn som opplever traumer og ikke får bearbeidet disse traumene eller har støtte hos nære personer og lærer seg å bygge gode relasjoner til tross for traumene så er dette noe som ofte manifester seg senere i livet. Enkelt sagt så er det vel slik at endel grunnleggende mekanismer som skal læres som barn ikke blir mulig for traumatiserte barn spesielt de som har lite eller ingen støtte i hjemmet. Kan vise seg i selvskading, utagerende livsførsel, avhengighet og mangel på nære relasjoner i voksenlivet.

Behandling tar ofte tid, og jo trangere kår omsorg og kjærlighet har hatt i barndommen jo lengre tid vil det gjerne ta å få "reprogrammert" hjernen ved terapi.

Traumer kan være så mangt. Det kan være vold, mangel på omsorg, å ikke bli sett eller akseptert av nær familie, overgrep, ulykker eller forferdelig hendelser som du også nevner. De som klarer seg best senere i livet er gjerne de som har ressurssterke foreldre/omsorgspersoner som bryr seg og har forstand og tid til å bygge opp barnet og barnets selvbilde etter traumatiseringen.