@ Rest1Peace

For å fastslå en diagnose overfor en pasient med flere mulige årsaksforhold, som eksempelvis psykiske lidelser ved løsemiddelskade, rusutløst psykose, organisk psykose INA (uspesifisert), psykose INA (uspesifisert), epilepsi eller polynevropati, vil legene (psykiatere) foreta noen standardiserte forundersøkelser for å kunne ekskludere (utelukke) differensialdiagnoser, dvs. diagnoser som har visse likheter med foreløpig hoveddiagnose. Dessuten kan undersøkelsesresultater også avdekke underliggende deldiagnoser, som f.eks stoffmisbruk, diabetes, blyforgiftning, osv. Disse undersøkelsene kan vi enkelt kalle for nevrologiske undersøkelser, eller om du vil - noe ukorrekt - medisinske undersøkelser/fysiske undersøkelser.

Psykolog/psykiater/lege vil i første omgang kartlegge pasientens sykdomshistorie (anamnese), og ut fra denne informasjonen bestemme hvilke medisinske (nevrologiske), eventuelt nevropsykologiske, og andre relevante undersøkelser som må utføres/iverksettes før en videre utredning av symptomer og tilstand kan gjennomføres. Slike forundersøkelser bestilles normalt sett ved et sykehus, og standard i en psykoseutredning er blodprøver, urintester og CT- eller MR-undersøkelse.

Blodprøvene testes for underliggende sykdom som kan være deskriptiv (beskrivende) for visse symptomer, som epilepsi (sammen med nevrologiske tester), diabetes, osv. Dessuten måles leververdiene ved hjelp av blodprøver for å utelukke andre sykdomstilfeller som hepatitt, alkoholmisbruk, hemokratose, kreft, kyssesyke, medikamenter, idosynkrasi (overfølsomhet for stoffer og medikamenter, e.l.), osv.

Urintest iverksettes ved behov, dvs. ved mistanke om rusmisbruk eller andre nærliggende tilfeller som kan avdekkes i urinen. Primært utføres urintester ved en psykoseutredning med øye for å avdekke type rusmidler pasienten kan være påvirket av, har vært påvirket av, eller fortsatt metaboliseres i kroppen og dermed antas å kunne være en påvirkende årsak til visse symptomer.

Sist - men ikke minst - av de standardiserte testene vel og bemerke (nevropsykologiske tester er ikke standard ved psykoseutredning med mindre legen spesielt bestiller en slik test i henhold til pasientens anamnese, mens slike tester er standardisert ved eksempelvis AD/HD-utredning), er de medisinske (nevrologiske) tilleggstestene som CT- eller MR-undersøkelse, eventuelt også - for å ekskludere differensialdiagnoser - EEG obligatorisk. Dette er undersøkelser for å avdekke fysiske eller nevrologiske skader på organer, i dette tilfelle hjernen, enten ved hjelp av "avbildning" som CT- og MR-undersøkelse, eller ved å registrere den elektriske hjernaktiviteten i hjernen, som ved en EEG-undersøkelse. På denne måten kan man skille mellom [COLOR="DarkSlateBlue"]årsaksmessige psykoser[/COLOR] (som kan påvises av en årsak), som rusutløste psykiske lidelser og organiske psykoser, og [COLOR="DarkSlateBlue"]funksjonelle psykoser[/COLOR], som schizofreni, paranoid psykose eller bipolar lidelse, for å nevne noen.

"Bensinpsykose", som det her blir omtalt i denne tråden, er nært underliggende rusutløste psykoser ved løsemidler. Hva man egentlig ruser seg på med bensin er hydrokarboner, spesielt n-heksan. En fullstendig yrkesmedisinsk utredning er som regel påkrevd for å skille løsemiddelsyndrom fra psykiske lidelser, som f.eks rusutløste psykiske lidelser. En annen ting med løsemiddelutløste symptomer, er såkalt amnesi som kan oppstå i etterkant av misbruket. Dette kan være symptomer som forbindes med toksisk encefalopati. Det spesielle med toksisk encefalopati er at "diagnosen forutsetter at funn ved nevrologisk og nevropsykologisk undersøkelse bekrefter at det foreligger hjerneskade, uten at en kan finne annen organisk årsak og at tilstrekkelig eksponering for giftstoffer kan påvises."

Toksisk encefalopati må derfor utelukkes ved hjelp av nevrologiske og nevropsykologiske tester som potensielt differensialdiagnostisk med organisk psykose, eventuelt rusutløst psykose ved løsemidler eller alkoholpsykose. En slik nevrologisk undersøkelse er EEG, som måler hjerneaktiviteten på forskjellige steder i hjernen, og avdekker unormal høy eller lav hjerneaktivitet på det området - under stimulering eller uten. Andre tilfeller som CT-, MR- og EEG-undersøkelser hjelper å avdekke, er polynevropati. De viktigste tegn til denne tilstanden er kjennetegnet ved sensoriske forstyrrelser og parestesier. Sensoriske forstyrrelser kan sees på flere former av psykose, likeså parestesi - som de fleste forbinder med kokainpsykose (maur som kryper under huden), og motoriske forstyrrelser - som kan gjenkjennes i blant annet kataton schizofreni (katatoni).

Hvis vedkommende pasient under anamnese-intervjuet røper å ha vært i langvarig kontakt med løsemidler som bensin, i tillegg til rusmidler, vil det være logisk å bestille en EEG-undersøkelse, spesielt hvis vedkommende er ung. I første omgang, hvis en ser for seg symptomene som oppstår når man ruser seg på løsemidler, da spesielt med heksan (bensin), bør det klarlegges om pasienten har oppnådd en mental nevrologisk skade eller hjerneskade som følge av å ha blitt utsatt for løsemidler, samtidig som det er viktig å få ekskludert visse differensialdiagnoser som eksempelvis epilepsi. Den mest vanlige metoden for å påvise epilepsi er via EEG-undersøkelse.
Kilde

N-heksan forårsaker som sagt perifer polynevropati og denne tilstanden kan forveksles med visse psykotiske eller pre-psykotiske symptomer - uavhengig årsak. Men en annen ting med "bensinpsykose" er faren for utsatt blyforgiftning. Blyforgiftning fører også - lik eksponering av n-heksan i kroppen - til perifer polynevropati. Dette er veldig alvorlig, og legen/psykiateren er - hvis pasienten opplyser bensin som årsaksforhold til sine psykiske plager - nødt til å nevrologisk teste vedkommende for utsatt blyforgiftning. Dette skjer ved å måle aktiviteten i hjernen ved hjelp av EEG-undersøkelser. Kort forklart:
Jeg er ikke så stødig på dette området, men jeg mener at hjernebølgene kan inndeles i rytmer, som består av deltarytme (0-3 hz), thetarytme (4-7 hz), alfarytme (8-12 hz) og betarytme (13-35 hz). Registrering av alfa- og betarytme sees vanligvis hos normalt fungerende individer. For ikke å svømme på dypt vann og drukne, kan jeg heller kort fortelle at jeg tror "høyere hjerneaktivitet" i dette tilfelle betyr diffuse forandringer. En skiller mellom diffuse (utbredte) og fokale (lokaliserte) EEG-forandringer. Diffuse forandringer er oftest meget langsomme bølger som opptrer likt over begge hjernehalvdeler, i motsetning til fokale forandringer, som kan lokaliseres til en bestemt part av hjernen. Med høyere hjerneaktivitet anser jeg det som at aktiviteten på de to hjernehalvdelene registreres noe høyere enn forventet - ut i fra diffuse forandringer.

Det er også registrert høyere hjernebølgeaktivitet ved psykotiske symptomer, da vil jeg tippe på at dette ligger i delta- og thetarytme, og spesielt som fokale forandringer (lokaliserte). Testresultatene til twisted shroom indikerer derfor ingen tegn til epileptiske anfall, ei heller årsaksmessig psykose (som organisk psykose), og dermed kan en "bunch" med nevrologiske lidelser ekskluderes. Via en utredningsveileder, intervjumal og observasjoner - samt vedvarende varighet av psykotiske symptomer - kan dette ha bidratt til at psykiateren(e) har stilt diagnosen schizofreni, når løsemiddelskade eller andre organiske og såvel årsaksmessige forhold som rusindusert psykose er ekskludert. Siden det er fremlagt en hypotese om at blyforgiftning kan være en medvirkende årsak til schizofreni - i hvertfall forårsake schizofreni-lignende symptomer - kan det godt tenkes at legene har vurdert årsaksforholdet dithen at blyforgiftning, evt. bensin (løsemidler) var den utløsende årsaken til en allerede latent psykoselidelse, aka schizofreni.

Avhengig av hvilke symptomer som var fremtredende under observasjon, hvilke symptomer pasienten selv berettet overfor psykolog/psykiater, og forholdene som er blitt vurdert av legene, evt. miljøet i samråd med leger (psykiatere), vil jeg tippe på at en av to schizofreni-former er aktuelle i denne sammenheng:

Hebefren schizofreni (kjennetegn: ungdomsløvsinn; tilbaketrekning fra kontakt, svikt i arbeid eller skole, endring i døgnrytme og avvikende atferd for øvrig, atferd som ofte av utenforstående i begynnelsen kan oppfattes som latskap eller ungdommelig protest; disorganisering [tankeforstyrrelser], negative symptomer)

Paranoid schizofreni (kjennetegn: paranoia; vrangforestillinger ved klar bevissthet er nøkkelsymptomet. Forfølgelses- eller forgiftningsforestillinger, som oftest av andre vil bli oppfattet som klart meningsløse og lite plausible, er vanlige, foruten andre symptomer forenlig med schizofreni; delusions [vrangforestillinger], positive symptomer)

Eventuelt:
(Uspesifisert schizofreni: kjennetegn - schizofrene symptomer ikke karakteristisk nok til å tilfalle de andre underliggende underkategori av schizofreni; mulig dominert trekk av desorientering og negative symptomer)