Jeg vet at HPPD (Hallucinogen Persisting Perception Disorder) har vært diskutert før i andre tråder, men såvidt jeg vet finnes det ingen tråder som spesifikt omhandler dette enda, så jeg tenkte jeg skulle lage en.

Jeg fikk HPPD 1-2. januar 1998, etter en lang natt med mye speed og hasj. Dog er jeg veldig sikker på at mine noe overdrevne trippevaner, og da spesielt tre distinkte LSD-tripper det siste halve året var den egentlige årsaken. Speeden bare utløste tilstanden.

Dette blir veeeldig langt (inneholder tre tripprapporter i tillegg til HPPD-rapport), men jeg håper noen vil ha interesse av det, og personlig finner jeg det terapautisk å skrive om dette (derav tripprapportene), så here goes (bare skipp denne delen og gå til neste post du vil rett til selve HPPD-delen):

Bakgrunn-trippene

Jeg hadde spist syre i gjennomsnitt en gang i uka det siste halve året. Det gikk vel to uker uten på det lengste, og det hendte også at det ble tre tripper på en uke. De tre siste gangene gikk det over styr.

Tripp 1

Den første gangen ting ikke gikk som planlagt hadde jeg og en kamerat sittet og trippet godt og heftig på 200 mikrograms Miraculix hele natten, jeg hadde kastet ut familien for helgen og hadde huset for meg selv. Når vi begynte å ane at vi nok snart kom til å lande fikk kameraten min det for seg at han ville dra og møte noen andre venner av oss, noe jeg ikke ville fordi jeg var sliten og ville ha senga i nærheten når jeg landa. Så jeg fulgte ham til togstasjonen, sa hadet og gikk hjem igjen. Jeg husker at jeg på vei hjem lo godt av noen fiktive mennesker i hodet mitt som hadde prøvd syre og fått mye mer enn de hadde drømt om (frampek)

[center]http://img130.imageshack.us/img130/7352/miraculix5nv.jpg[/center]

Vel hjemme tenkte jeg at jeg skulle roe helt ned, og gjorde det dummeste man kan gjøre hvis man sikter mot å komme ned. Jeg dempet belysningen, satt på noe psytrance, røyka en joint og la meg ned på sofaen med lukkede øyne. I løpet av et kvarter var jeg mer tura enn jeg hadde vært noen gang, sterk level 4-tripp.

En uke tidligere hadde en kamerat av meg tura helt over, sterk sterk level 5, og en kamerat og jeg måtte passe på ham og holde ham nede i seks timer mens han var Gud og den eneste i universet.

Dette husket jeg godt nå, og skjønte faktisk at dette var i ferd med å skje med meg også. Det var sannsynligvis dette som "reddet" meg. Jeg var allerede altfor tura til å gå bort til telefonen og ringe kameraten min som bodde nedi gata. Jeg tenkte på kameraten min som hadde tura over, og klarte å overbevise meg selv om at trippen hans var god, om enn altfor heftig.

Jeg eksperimenterte med å holde øynene igjen og åpne dem, slå av og på lyset osv. Ingenting hjalp, selvfølgelig. Til slutt var trippen så heftig at hele veggen veltet ned og smeltet sammen med gulvet, jeg kunne fortsatt fjernt skimte ting som bordet mitt, TV'en osv, men de var nå bare deler av et psykedelisk "avtrykk" i synsfeltet mitt, en psykedelisk smørje som bare ble heftigere og heftigere.

Det var nå jeg bestemte meg for å lukke øynene for godt og la det stå til. Jeg hadde en liten kattunge på denne tiden som beroliget meg veldig. Den lå oppå dyna jeg hadde over meg og mòl, og den siste tingen jeg husker av verdslige ting var at i enden av den ene tentakkelen min var det noe mykt som het "katt", som durte og var bra for meg.

Nå oppsto tre lilla søyler som fylte hele synsfeltet mitt, og roterte i forskjellige retninger med en masse rare utvekster som vokste og krympet og forandret form hele tiden. Det ble heftigere og heftigere, og de siste ordene jeg kan huske som gikk gjennom hodet mitt var "essensen av pur eksistens", og "L... S... D..." om og om igjen. Jasså, så det var dette som var ordentlig syretripp.

[center]http://img465.imageshack.us/img465/8837/vasreli1xt.jpg[/center]

Jeg smeltet nå sammen med guddommen, jeg var alt og ingenting på en gang. Det var egentlig en veldig ydmyk opplevelse, jeg følte at jeg på en måtte aller nådigst hadde fått tillatelse til å bli med på Guds virken i universet.. Jeg var bare en prikk som fløy i lysets hastighet gjennom et univers av fantastiske hallusinasjoner, jeg gjennomsyret alt og var "kraften".

Jeg lå på sofaen min og ristet heftig i rundt fire timer før jeg kom på at det var noe som het øyne, og at jeg hadde lukket dem en gang for mange evigheter siden. Jeg åpnet dem, og registrerte med lettelse at jeg var tilbake i normal/svak level 4-tripp, noe som nesten fortonet seg som nykter tilstand i forhold til det jeg nettopp hadde opplevd.

Resten av trippen satt jeg bare og klappet katten min med et slitent smil, og var uendelig glad for at ting gikk som de gikk. Dette var på ingen måte en badtrip, selv om den var så heftig at jeg til tider var vettskremt og "visste" at jeg aldri ville komme ned (for ikke å snakke om at jeg til slutt ikke en gang visste hva et menneske, eller Jorden var).

Relevans til HPPD: I dagene etter denne trippen hadde jeg veldig sterke og tydlige "tv-prikker" (som jeg kaller dem, de hvite prikkene du ser når du lukker øynene, og som også er der hele tiden når øynene er åpne, man legger bare ikke noe særlig merke til dem), og de kastet seg rundt akkurat som syrehallisene hadde gjort dagen før. De snodde seg rundt fysiske objekter og oppførte seg akkurat som objektene hadde gjort hvis jeg hadde vært på syretripp. Denne tilstanden avtok dog etter noen dager, og var mer eller mindre borte etter et par uker.


Tripp 2

Denne gangen spiste jeg såvidt jeg husker Fat Freddy's Cat (en mildere bit enn Miraculixen, uten at det lot til å gjøre noen forskjell) og nok en gang sammen med den samme kameraten, samt to til, en god venn og en bekjent av dem. Vi hadde funnet ut at det gikk an å snike seg inn på et innendørs golfsenter på Skøyen, som er i tre etasjer med en såkalt driving range (hvor du slår mot et lerret). Dvs. det var lov å være der, men ikke etter kl. 22:00, så vi holdt oss i ro i et rom i tredje etasje mens de siste golf-folka dro.

[center]http://img130.imageshack.us/img130/5920/fatfreddyscat6fr.jpg[/center]

Vi hadde spist bitene våre en halvtimes tid før vi ankom senteret, og var vel en time på vei når de siste menneskene forlot bygningen. Vi hadde ingen musikk, og det var ingen bilder på veggene, og vegger, tak og gulv var ensfarget grå. Dette er den eneste gangen jeg har spist syre uten en eller annen form for audio- og/eller -visuell stimuli.

Så her var det ikke noe særlig snakk om å se på bilder og få dem til å bli andre ting, alle mønstere og lignende vi så var kun laget av våre egne hjerner, og lot i mitt tilfelle til å være henholdvis inngravert og "utgravert" på veggene, fylt inn med mønstrede gråtoner og etterhvert farger.

Etter noen timer hadde vi kommet skikkelig opp, og nærmet oss level 4 med stormskritt. Det ble en litt beklemt stemning da han fyren jeg ikke kjente spurte om det var greit at han lo litt av meg. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, så jeg sa ja, og han satt og lo en stund. Både jeg og mine to venner syns dette var teit og rart, men vi var allerede for tura til å diskutere det.

Trippen ble grimmere og grimmere, vi satt der med slukket lys uten musikk, og det var også litt kaldt i lokalet. Det ble etterhvert til at vi satt og tok på lydene som bilene utenfor laget, og jeg skjønte at vi var bortenfor "the point of no return" da jeg spurte om noen hadde noe jeg kunne bruke som askebeger. "Jeg tror vi er forbi det stadiet nå", svarte vennen min, til ville latterkick fra alle sammen.

Heretter klarte vi ikke snakke ordentlig lenger, og moret / oppholdt oss med å lage dyrelyder og sånne ting isteden.

Selv om dette heller ikke var en badtrip, var det veldig grimt til tider, og særlig morsom var den egentlig ikke. Utrolig spesiell må jeg si. Uansett, til slutt finner de andre ut at de er godt på vei ned, noe jeg ikke er. De bestemmer seg for å dra hjem, og mine venners bekjente skulle kjøre. Til å begynne med nekta jeg å sette meg inn i bilen, jeg kunne ikke skjønne hvordan noen kunne kjøre i denne tilstanden (jeg skjønte egentlig ikke hva nykter tilstand var lenger, og trodde hele verden var på tur). Men omsider lot jeg meg overtale, og så festlige ting som at bilen og veien under sprakk opp så jeg kunne se inn til jordens indre osv. Skikkelig tur med andre ord.

Etter å ha kjørt mine to venner hjem, la vi kursen mot mitt hjemsted, og jeg fikk et lite sjokk på motorveien da sjåføren plutselig ser ned på girspaken og pedalene og sa: "Oi, nå begynner jeg å ikke huske disse tingene igjen" (haha). Dog var det falsk alarm, og han kjørte meg til en kamerat av meg, siden jeg var engstelig og ikke torde å trippe alene. Klokka var vel nå 6-7 om morgenen på en lørdag, og kameraten min var ikke akkurat glad for å bli vekket av bank på vinduet. Men når han skjønte situasjonen stilte han selvsagt opp, og satt og pratet med meg og foret hodet mitt med gøyale tanker, spilte deilig psykedelisk musikk, ja, rett og slett passet på meg sånn det skal gjøres.

For å korte av litt: Vi satt der vel i rundt 7-8 timer, og selv om jeg etterhvert merket at hallusinasjonene ble færre og mindre heftig slapp aldri trippen tak i hodet mitt. Men til slutt var jeg kjempesliten, og følte meg slapp og nede nok til å gå hjem og legge meg. Jeg fikk 7-8 vallergan av kameraten min som jeg spiste, og ikke lenge etterpå sovna jeg. Trippen varte i overkant av 18 timer.

Relevans til HPPD:

Også denne gangen hang noe igjen, de samme "tv-prikkene" som sist, men nå begynte jeg også å trippe mildt på hasj, og jeg følte meg generelt rar en stund. Dette varte helt til den siste trippen, som jeg allerede har skrevet om i en annen tråd, men for å få det inn i sammenhengen kommer den samme rapporten her:

Tripp 3 (allerde postet i "Badtrips på LSD\Sopp?"-tråden)

Det nærmeste jeg har kommet badtrip var når jeg og et par kamerater spiste en kvart Fat Freddy's Cat hver, bare for å få litt funkis. De to jeg spiste sammen med hadde aldri gjort det før, og for å sette i gang noen kule og morsomme tankeprosesser hos dem satt jeg og fortalte gøyale historier om mine tidligere tripper.

Dette hørte fattern gjennom døra inn til leiligheten min fra huset som alltid var låst. Han gikk da rundt huset , låste opp og gikk inn hoveddøra, sto og rista av sinne og kasta ut venna mine. Så måtte jeg bruke tjue minutter på å overbevise ham om at jeg ikke hadde tatt noe, og at jeg ikke var "på kjøret". Dette skjedde vel ca. en halvtime etter at bitene var spist.

Når jeg omsider fikk kasta ham på dør kom tankene, og jeg merka at jeg begynte å bli tura veldig fort, og dette var mye sterkere enn jeg vanligvis ville fått av en ussel kvart bit. Jeg prøvde å ringe vennene som ble kasta ut, men fikk ikke noe svar. Så jeg ringte en venninne av meg som hadde en del trippeerfaring, hun var på bowlinga i Sandvika sammen med noen streite venner. Men jeg måtte komme meg ut, og hun var det eneste valget, så jeg gikk ut og dro bortover til bussholdeplassen.

Der røyka jeg, lur som jeg var, en joint, og når en gammel mann sykla forbi meg på andre siden av veien og kastet et uinteressert blikk på meg, ble jeg overbevist om at han hadde lukta at det var noe rart med rullingsen jeg røyka fra andre siden av veien, og ville ringe snuten når han kom hjem. Jeg klarte heldigvis å slå dette fra meg, og fast forward to bowlinga: Der var det discobowling med drittmusikk og fulle mennesker. Jeg prøvde å bare synke ned i en stol og gli mest mulig inn i omgivelsene, men jeg ble stadig tynt av fulle kjipinger som lurte på hvorfor jeg så så sur ut, og i tillegg klarte en venninne av venninnen min, som hadde fått beskjed om å være "snill" mot meg, å begynne å diskutere badtrippen til kameraten hennes som hun hadde bevitnet en gang.

Hadde som sagt bare spist en kvart bit, så jeg ble heldigvis ikke så¨utrolig tura, men sjokket tidligere på kvelden, samt muligens de siste trippene, gjorde at den virket minst like sterkt som en god halv en. Egoet tok av, og jeg brukte all min energi de neste åtte timene på å ikke bade..

Til slutt fikk jeg kontakt med vennene mine igjen, og de hadde spist en kvart en til hver i mellomtiden.. Vi dro hjem til meg igjen utpå natta og hørte på psytrance så lavt som mulig. Alt endte bra, men jeg var sinnssykt sliten etterpå, og dette var faktisk siste gangen jeg spiste syre.

Relevans til HPPD:

Dette var som sagt min siste syretripp, men jeg visste det ikke da. Igjen ble de tidligere nevnte bivirkningene forsterket, men på ca. tre ukers tid forsvant det helt. Det var da nyttårsaften 97/98 kom:


Speed-trippen

Noen kloke hoder har sagt at man ikke skal blande hasj og amfetamin for mye, og andre kloke hoder har sagt at det ikke er spesielt sunt for hodet å sitte oppe på speed i lang tid. Begge deler ble gjort til gangs her.

Jeg var på en nyttårsfest hos en kamerat, stort sett med streite fulle mennesker. Jeg hadde med meg en femmer av den beste hasjen jeg hadde hatt på år og dag, og kom i kontakt med et par gutter som hadde noe sinnssyk speed. Det ble til at vi tok linje på linje og røyka joint på joint hele natta, uten at jeg merket noe annet enn at jeg var deilig rusa.

[center]http://img236.imageshack.us/img236/6610/speed8ms.jpg[/center]

Det var neste morgen når jeg skulle hjem at jeg oppdaget det: Det var en syretur ute. Alle plantene var vendt mot meg og hadde "ansikter" / "personligheter". Det var akkurat som en syretripp ca. 2-2 1/2 timer etter inntak. Milde morphe-halliser, alt så annerledes ut, og planter og trær spesielt var veldig 3D og forandret struktur hele tiden.

Jeg hadde nok snortet mer enn godt var den natten, og hadde ikke sjans til å få sove, så jeg dro ned til kameraten som tidligere passet på meg, og hang hos ham hele dagen. Hallisene ble ikke mindre sterke, men jeg slo meg til ro med at de ville forsvinne etter en god natts søvn. Jeg spiste noen sovepiller og fikk til slutt sove.