Dikt:
Den fyste røvo jeg fekk å sjå, da var damo di si så raud å blå. Ho sto å glitra den fagre baka dar damo di sto ho var splitter naka. Ho løfta skinka og slap ein susar, Ho klemde til å opna alle slusar. Du gret når dama di feisg, og alle bodna fekk bakom sveis, men stundom feis Ho dei svale vindar, ja soleis fjertar dei norske kvindar