Mitt siste og endelige verk her inne værtfall.

Ryggsekken er for tung nå til å bære. Kaos i kropp og hodet. Tenker på de gangene det ikke gikk så bra. Hvor jeg ble skreket til. Sekken gnager til det blir sår. Tenker på det som ble sagt. Ordene brente seg fast. Sekken henger på, bare så vidt. Tenker på det å aldri føle seg god nok. Tenker på om man er istand til reparasjon. Stroppene er slitte. Tenker på hva jeg gjorde for å fortjene dette. Sekken henger på skeiva.
Tenker på det eksplosive sinnet jeg vitnet. Tenker du ikke så hva det gjorde med meg. Sekken glipper.
Tenker på det er like før den ryker. Tenker på at jeg burde hatt en mindre sekk.