Er litt over ett år siden jeg mistet et svært nært familiemedlem til alkoholen. Det endte opp med at organene sa takk og farvel etter å ha vært inn og ut av sykehus en periode.

Så når det først har startet å gå nedover, så går det beklageligvis kun en vei. Om det ennå ikke har begynt å bli ille innvendig i kroppen, så er det fremdeles håp.

I likhet med alle andre med rusproblemer, så må viljen til å slutte komme innenifra og fra personen selv. Men det er en jobb som er fysisk umulig å klare alene. Han trenger hjelp på alle tenkelige måter. Beklageligvis så er hjelp i Norge en frivillig ting. Og når rusen tar over, så er det egentlig ikke noe annet i livet som er viktig nok til å ville ta ansvar for eget liv.


Så for å være litt pessimistisk, så er det egentlig bare å starte å forberede deg på det værste. Og at det fort kan bli noen år med et helvete før det går til faens.


Så det finnes egentlig ingen fasit på hva som er løsningen. Men behandling i form av f.eks catosenteret, psykolog og generell støtte fra familien er nok de tingene det bør være fokus på og retningen dere bør gå for å komme ut av dette. Men som sagt: Det krever vilje fra han selv.