Tord Bjørlykke (31) har fullført en bachelorgrad som marineingeniør, begynt på en mastergrad, og fått en halv million kroner av Innovasjon Norge. Samtidig som han ruset seg hver dag, i mer enn 10 år.
- Etter militæret begynte jeg på prosjektet som viste seg å definere tjueårene mine; en hverdag med tung blandingsrus. Begynner man med disse stoffene, er veien til bunnen kort for veldig mange. Merkelig nok var det noe jeg følte jeg fikk til.
Bjørlykke, som har vokst opp i Bergen, holdt narkotikamisbruket skjult. Familien visste ingenting, og da han skulle være med dem på hyttetur en langhelg, la han bevisst igjen rusmidlene hjemme.
- Dette fikk meg til å innse at jeg hadde et problem – jeg var sterkt avhengig.
Familien trodde Bjørlykke hadde fått en kraftig virusinfeksjon, da han ble alvorlig syk.
- Heroinabstinenser er det verste jeg har opplevd, sier han.
Sannheten måtte komme for en dag. En opphetet krangel førte til at Bjørlykke avslørte rusmisbruket overfor sin mor, som hadde vanskelig for å forstå.
- Jeg har gjort mye skade. Det vonde med rusmisbruket er at det påvirker så mange andre, noe man ikke tenker så mye på der og da.
Bjørlykke slet med konsentrasjonen fra ung alder. Han hadde ingen motivasjon, og beskriver seg selv som smådeprimert. Han hadde ADHD, men fikk diagnosen først da han var godt voksen.
Veien inn i rusmisbruket startet med hasj, og bruk av anabole steroider fra han var 17 år – et middel han brukte for å veie opp for et lavt selvbilde.
- Det bidro ikke til annet enn emosjonell ustabilitet i tillegg til usikkerheten jeg hadde fra før.
Når Dagbladet spør Bjørlykke om hvilke narkotiske stoffer han har brukt, ramser han opp en lang liste. Spørsmålet ville vært enklere å svare på om vi ba han fortelle hva han ikke har prøvd. Han solgte hovedsakelig kokain for å finansiere sitt eget forbruk. Den konstante eksponeringen bidro til at han til slutt ikke klarte å avstå.
Bjørlykke startet med heroin daglig i en periode av livet han hadde det krevende, samtidig som han skulle klare å holde fokus på studiene.
- Da jeg hadde levert skoleoppgaven, som jeg faktisk fikk A på, tenkte jeg at jeg ikke trengte mer heroin, men jeg klarte ikke å slutte.
I 2015, etter å ha fullført bachelorgraden, begynte Bjørlykke på en mastergrad innen programmering og kunstig intelligens.
- Dette var noe jeg var god på, og jeg startet et firma med veilederen min.
Bjørlykke bygget en maskin som kunne finne hull i merdene hvor oppdrettslaksen kommer seg ut, noe som er et stort problem for næringen.
- Etter hvert som jeg fortsatte å utvikle teknologien, så jeg at det kunne brukes til nesten hva som helst. Det er høyaktuelt i våpenteknologi for eksempel.
Innovasjon Norge så potensiale i prosjektet til Bjørlykke, og tildelte han 500.000 kroner for å videreutvikle ideen.
Til tross for iherdig jobbing, dukket det opp utfordringer som bidro til at noen av samarbeidspartnerne til Bjørlykke trakk seg. Han fortsatte alene.
Ifølge Bjørlykke kunne han jobbe i 30-40 timer i strekk. Over en lengre periode jobbet han hver dag, men tjente ikke penger - og de oppsparte midlene begynte å ta slutt. Bilen ble avregistrert, og han mistet leiligheten.
- Alt gikk til helvete. Uten penger til rus begynte jeg å gjøre som de fleste andre narkotikamisbrukere; jeg levde fra hånd til munn, hver dag – uten et sted å bo. Å røyke heroin ble en luksus jeg ikke kunne unne meg, så jeg startet med sprøyter.
Et opphold på Rusmedisin LAR i Bergen ga Bjørlykke en ny start. Men rusfri var han aldri, han gikk rett tilbake til nåla etter behandlingen.
Bjørlykke fikk kontor ved VIS Nyskapingsparken (en inkubator for gründere og nyoppstartede innovasjonsbedrifter).
Der møtte han gründeren Ina Horntvedt, en kvinne som skulle ha stor betydning for ham.
- Man legger merke til Tord. Han var lett på foten, energisk og med godt humør.
Bjørlykke satt på VIS alene, hver dag, morgen og kveld. Sånt blir bemerket.
- Vi var flere som var nysgjerrige. De som har greie på koding, var imponert, og syntes det var spennende. Men Tord skapte også litt snakk i gangene; noen så på ham som en rotete, impulsiv fyr, uten gjennomføringsevne.
En dag la Horntvedt merke til at Bjørlykke kom på jobb, fin i tøyet. Han skulle møte en potensiell investor; et møte som hadde stor betydning for prosjektets fremtid.
- Vi snakket om kapitalbehovet, og så poppet det ut av meg at kanskje jeg skulle bidra for å få prototypen operativ. Jeg er sjelden så impulsiv, men jeg fikk en instinktiv trang til å bidra, sier Horntvedt, og tilføyer:
- Jeg er gründer og trebarnsmor, så jeg vurderte nøye om jeg skulle tørre å investere i prosjektet hans, men det var akkurat som at pengesummen ikke var så viktig. Og det på tross av at de fleste i VIS frarådet meg dette på det sterkeste.
Horntvedt valgte å investere i prosjektet. For Bjørlykke var dette forskjellen på prat og handling. En måned senere var første prototype-test en suksess.
Gründer Ina Horntvedt fortalte historien sin:
Horntvedt fikk nyss i at det lå en historie bak Bjørlykke, hvor rus var en del av bildet. Med bakgrunn fra rusomsorgen og barneverntjenesten, hadde hun erfaring med tematikken.
Da hun spurte Bjørlykke om dette direkte, fortalte han sin historie åpent og ærlig.
- Jeg forsto da at det kunne bli utfordrende, men ønsket om å se ham videre, og se han lykkes, var stort.
Jobbingen fortsatte, og Horntvedt lånte Bjørlykke midler til å reise til en konferanse i Kina. I tillegg ble han satt i kontakt med en viktig samarbeidspartner, som viste interesse for prosjektet.
Så gikk det galt.
Søvndeprivering, desperasjon og mye rus endte i en midlertidig psykotisk tilstand. Bjørlykke var knust, men den fatale episoden ble et vendepunkt. Han innså at han trengte hjelp.
En ny hverdag
I januar i år ble bergenseren innlagt igjen, i 14 uker. Da fikk han diagnosen ADHD, og medisinene han sårt trengte. Dette, sammen med LAR, har bidratt til at han mestrer hverdagen uten de tunge narkotiske stoffene han tidligere var avhengig av.
- Jeg har fortsatt en lang vei å gå; det kan hende at jeg sprekker, og jeg kommer nok til å drite meg ut igjen, men det bunnpunktet når jeg aldri igjen, sier Bjørlykke.
Bjørlykke og Horntvedt har møttes månedelig siden de ble kjent, og Horntvedt har fortsatt stor tro på ham.
- Når Tord prater går det unna, og engasjementet hans smitter. Vi har hatt mange berikende og spennende samtaler, noe jeg verdsetter høyt.
Var sprøytenarkoman i 16 år
Bor hos en IT-sjef
I dag bor Bjørlykke hjemme hos tobarnsfar og IT-sjef Leif Gunnar Alvær, i Bergen. En kamerat av Alvær kjente til Bjørlykke og prosjektet, og lurte på om det var så banebrytende som Bjørlykke påsto. En fullstendig autonom drone er noe man er langt ifra å realisere, så Alvær ble nysgjerrig.
- Jeg traff en energisk kar under utredning for ADHD, som var ekstremt opptatt av dronen. Han snakket på inn- og utpust. Jeg var imponert over det jeg så, spesielt siden han samtidig slet med tungt rusmisbruk.
Alvær sa at han gjerne ville hjelpe, men han visste ikke hvordan.
- Det er lett å se at Tord møter en del utfordringer mange ikke har. Når man først og fremst blir sett som narkoman, er det ikke lett å få frem budskapet sitt.
Alvær tilbød å ha dronen stående hjemme hos seg. Kjellerleiligheten Bjørlykke bodde i på den tiden, var for liten. Der satt han på en pinnestol 13-14 timer om dagen og jobbet, helt alene.
Bjørlykke besøkte Alvær hyppig for å teste dronen, og overnattet de gangene det ble for sent. Helt til det gled over i en permanent ordning.
- Jeg har to barn, og det er selvsagt ting å ta hensyn til – det gjelder jo alle. Men gjensidig respekt og ærlighet fra begge parter har vært premissene så langt.
IT-sjef Leif Gunnar Alvær: Viktig at alle får en sjanse
Alvær understreker viktigheten av å se mennesket bak merkelappene.
- At det kan være vanskelig å stole på en narkoman, er lett å forstå. Når livet dreier seg om overlevelse, er det ikke rom for nyanserte refleksjoner. I Tord så jeg en intelligent fighter med et enormt pågangsmot.
Alvær er ikke redd for at Bjørlykke skal ruse seg i nærheten av han og barna.
- Å komme i en situasjon som gjør at han brått må flytte er kanskje det verste som kunne skje for Tord og prosjektet akkurat nå.
IT-sjefen forklarer at det har utviklet seg et nært vennskap mellom dem, og i en tid med mye hjemmekontor, har Bjørlykke bidratt til å holde arbeidsmotivasjonen oppe.
- Tord er ekstremt arbeidsom, og gir seg ikke før han har en løsning. Dette smitter jo, og jeg lærer nye ting om meg selv hver eneste dag.
Har fått en ny start
Bjørlykke forklarer at motgangen førte til at han begynte å tvile på seg selv. Nå ser han lysere på fremtiden.
- Jeg klarer meg fint med medisinene jeg tar. Jeg har sluttet å selvmedisinere meg med narkotika, og jeg vet det er nulltoleranse for rusmidler her i huset. At Leif var villig til å la meg bo hos dem, og faktisk setter pris på at jeg er her, har betydd mye, sier han, og presiserer at han skal jobbe hardt for å realisere prosjektet sitt.