Du trenger ikke føle dårlig samvittighet for ikke å ha brydd deg mer, men jeg vet veldig godt hvordan det føles. Jeg har vært i en lignende situasjon med min far hvor det ikke gikk så bra, og vet hvor vanskelig det er å nå inn til noen som sliter med å prate om følelser. Det er ikke ditt ansvar, men veldig fint at du bryr deg. Det er ikke alle som orker det i lengden, så du kan heller gi deg selv en klapp på skuldra for det.

Først og fremst må han innse at han har et problem, og faktisk være villig til å motta behandling. Det skal ikke være umulig å få til, men vet selv hvor vanskelig det er. Faren min ble fly forbanna hvis noen insinuerte at han hadde et problem. Han likte jo bare å ta seg en drink i blant (som i et par liter sprit hver dag). Det viktigste er nok å fortsette å vise at du bryr deg, og at han er viktig for deg, så finner han forhåpentlig ut at han vil gi behandling en sjanse, hvis han får noen hint om det. Det hjelper nok også stort å vite at du er der for ham under og etter eventuell behandling. Ønsker deg masse lykke til!

Har dessverre ingen erfaring med behandlingssteder.