Har endret slutten nå til dette:

Så nok engang lå Panda i panda sengen, denne gangen fikk han verken fred eller ro siden regnet smelte ned på panda huset som små steiner.
Etter timesvis med å prøve å sove forsto panda hva han måtte gjøre, han måtte finne regnskyen og få vekk hvitfargen som han var fått fra snøskyen, og svart
fargen som han var fått fra stormskyen! Nok engang pakket han ned tingene sine, panda mat, drikke og en panda regnjakke i tilfelle det ble vått!
Han vandret og vandret, og denne gangen igjen en annen retning. På sin vei så han våte pandaer, og tørre pandaer! Etter dagesvis med å gå fant han regnskyen
og spurte den : Vær så snill regnsky, jeg vil verken være svart eller hvit, jeg vil være brun som bjørk som jeg pleide! Regnskyen forsto først ikke
hvorfor Panda ville være annerledes, og sa til Panda: Om jeg vasker deg rein, og skrubber vekk stormen og snøen fra din pels må du love meg en ting.
Du må aldri prøve å bli svart og hvit, eller hvit og svart igjen. Panda lovet regnskyen at han aldri igjen ville prøve å forandre pelsen sin.
Så regnskyen skylte ned på Panda, og etter litt var Panda tilbake til å være brun!

Han gikk tilbake til panda byen, og som før lo de andre pandaene. Men panda brydde seg ikke, Panda forsto at det var bedre å være en spesiell panda,
enn en helt vanlig panda!

Igjen sorry for skrivefeil, har drevet og skrevet eventyr noen dager nå og det har gått fra papir til data så har kanskje skrevet litt fort inn .