Hei, jeg har laget en natta eventyr siden jeg ofte forteller historier til de små i min familie. Jeg prøvde å lage et eventyr som ville få dem til å tenke litt på det å være spesiell. Å ikke følge flokken som en sau, så jeg lagde derfor et eventyr. Det har litt gjentakelse av den grunn at ungene er 4-7 år så jeg vil at de skal huske den

Kan dere være snill og gi meg tips, kritikk til hva jeg burde endre? Prøver i grunn som sagt før å få inn dette med å være spesiell, og at det ikke er hvordan du ser ut men dine handlinger som skaper deg.

Takk for svar
(Sorry om det er skivefeil)
Eventyret:



Det var engang en panda som bodde i fjellet, fjellet var så høyt som himmelen og så bredt som solen! Pandaen het Panda og bodde i et panda hus sammen med
panda familien sin. Det var pappa panda, mamma panda, søster panda og lille panda. Panda var en spesiell panda, fordi som andre pandaer
hadde han ikke både svart og hvit pels, men brun pels som minte om bjørk. Ingen viste hvorfor panda hadde brun pels, men han ble ofte mobbet.
De andre pandaene pleide å kalle han bjørn, noe som var i panda kulturen en sterk fornermelse. Så en dag sa Panda pappa til panda at det snart kom snø,

snøen var hvit og vakker, akkurat som vår pels sa panda pappa. Panda ble litt lei seg siden han var brun, men fikk en ide. Han skulle finne snø skyen, og
spørre om å få bli hvit! Siden fjellet var så høyt oppe var skyene ikke langt vekke. Så Panda pakket sekken sin og gjorde seg klar for å dra til toppen av
fjellet. Han pakket Panda mat, panda drikke og panda gensre i tilfelle det ble kaldt. Panda vandret og vandret over det store fjellet, og så alle typer
pandaer på sin vei, noen svarte og hvite, og noen hvite og svarte! Jo lengre Panda gikk, jo mer snø kom det. Og etterhvert så panda skyen, den smilte ned til
han og vinket, Panda sa : snøsky, vær så snill gjør meg hvit! Alle vennene mine, familien min og alle jeg vet om er hvit! Skyen syns synd på panda, og
oppfylte ønsket hans. Panda var nå fylt i snø som verken ville smelte eller falle av! Panda vandret stolt ned til byen, med panda hodet sitt hevet!
Da de andre pandaene så Panda ble de forskrekket, ikke lengre var Panda en bjørn, men en isbjørn. Da han kom inn i byen så stolt som en ridder lo de andre
pandaene. De kalte han : Ispinne, isbjørn og alle slags fæle isbjørn fornermelser! Panda ble nok engang lei seg, for alt han ville var å passe inn.

Da panda var greid å svelge sin stolthet å gå inn i huset lo lille panda, han gjorde som alle de andre pandaene og fortalte onde vitser om han.

Den natten fikk ikke panda sove, det var nemmelig en fryktelig storm utenfor, og himmelen var så svart som aske. Panda våknet, og så ut panda vinduet.
Han så en svart stor sky, og tenkte han ville spørre den svarte skyen om å gjøre han litt svart! Han pakket den kvelden ned som sistgang alt han trengte,
panda mat, drikke og gensre i tilfelle han ble kald. Han vandret og vandret, denne gangen en annen retning for å finne den svarte skyen. Han så alle slags
pandaer på sin vei, noen store og noen små! Etterhvert kom panda seg til den svarte skyen, og skrek opp til skyen: Vær så snill stormsky gjør meg litt
svart! Alle mine venner er hvite og svarte, eller svarte og hvite! Og jeg er verken svart og hvit, eller hvit og svart! Jeg er bare hvit. Stormskyen syns

som snøsyken synd på Panda, Panda var en så søt liten panda som bare ville passe inn. Noe stormskyen forsto, siden de andre hvite skyene ikke ville være
med han. Så han oppfylte Panda sitt ønske, han lagde svarte flekker på Panda. Og nok engang gikk Panda tilbake til Panda byen, denne gangen med hode høyere
enn himmelen, og en selvsikkerhet som var uslålig!

Da panda kom til byen var det helt stille, Pandaene la verken merke til eller sa noe til Panda. Det var som at han var en helt normal Panda, Panda elsket det
For første gang i sitt liv var han ikke pandaen på byen som folk la merke til og lo av. Den kvelden når Panda skulle ligge seg kom Panda mamma inn, og sa
til panda: Det er verken din hvitfarge eller svartfarge som gjør deg til en god panda, Panda. Det er ditt Hjerte, og dine handlinger. Panda tenkte på hva
Panda Mamma sa, han var nå verken spesiell i fargen, eller annerledes enn de andre pandaene. Så den kvelden skrek panda opp imot himmelen: Jeg vil verken
være hvit eller svart! så skyene oppfylte han ønske, og han ble nok engang en brun panda.

Panda var glad for å få tilbake sin farge, selvom han ikke var som de andre pandaene så viste han at det var bedre å være en spesiell panda, enn
en vanlig panda!a