Det er absolutt ikke et dumt eksempel, det er å belyse et særdeles spesielt punkt blant troende: Hvorfor er akkurat den guden/troen de ble introdusert via foreldre/samfunn den rette?

Hvorfor er det latterlig å tro på Krishna men ikke Jesus? Hvorfor er det tåpelig å tro på Hanuman men ikke på gud?

Om jeg virkelig skal trekke ut en hånd til troende kan man, på tynnt grunnlag, kanskje si at ideen om gud er universiell, men hvordan han/hun/det oppfører/mener/har til mål som er noe vi mennesker aldri vil kunne begripe da et slikt ekstraordinært vesen ville være så forbi vår mentale evne at vi må nesten ta oss til takke med at vi aldri vil begripe noe av det.

Eller.. som du vet, Occhams barberblad: Menneskers psyke er giret opp til å forklare det uforklarlige, å se mønstre eller konstruere en tilværelse der man kan akseptere det som skjer rundt seg. Gud er et menneskelig konsept, et produkt av vår psyke for å trøste oss selv i en fæl kjip verden.