Hvis det er vanskelig å forstå at simpel kjemi kan resultere i komplekse organismer, så google Conway's game of life, hvis dere ikke allerede kjenner til det. Det er en simulering der ruter i et rutenett opererer etter noen få enkle regler. Hver rute kan være farget (levende) eller tom (død). En levende rute dør hvis den har færre enn to eller flere enn tre levende naboruter. En død rute blir levende hvis den har et visst antall levende naboruter. Ut fra dette dannes det uforutsigbare populasjoner/mønstre. Noen står i ro og blir stabile, noen blinker/bølger i et lite eller stort antall varianter i rekkefølge som gjentar seg, noen glir eller "kravler" over skjermen. Noen konfigurasjoner replikerer seg selv og utrydder foreldregenerasjonen. Av og til kan simuleringen være helt kaotisk kjempelenge før mønstre oppstår.

Liv innebærer informasjon som replikerer seg selv, og det skal tydeligvis ikke noe avansert system til for at det kan skje. Har du replikasjon og variasjon, så vil få evolusjon. Det er fascinerende å se hvor vakre og tilsynelatende planlagte noen av mønstrene blir, og hvor organisk det ser ut.

Not-so-fun fact: John Conway døde av korona.