Det sier seg vel selv at det er forskjell på hvordan mennesker "tar" en sånn episode. For noen ville det kanskje bare vært "Wow Antonsen er jo helt amøbe i fylla" og en historie de deler med venner om kjendisen, mens for andre blir det annmeldelse og lange, følelsesladde facebookinnlegg. Vi er jo forskjellige i hvordan vi reagerer på sånn behandling. Poenget mitt var vel at jeg antar at dette var ment som en idiotisk form for humor av Antonsen, og at noen andre enn en ung, svart sammfunsdebattant som er langt over gjennomsnittet opptatt av antirasisme, og defor har mottatt mengder med hets, kanskje er en av de dårligste "målene" for sånn humor.


Det er ikke traumatiserende å bli skreket til av en stor full kjendis på byen. Krig, terror, naturkatastrofer, vold, død og fordervelse er traumatiserende for menneskepsyken. Det var garantert rystende, og det endret kanskje hennes oppfatning av, jeg vet ikke, seg selv og/eller det norske samfunnet eller noe, men traumatiserende går jeg ikke helt med på. Med mindre hun er et menneske med usedvanlig lav toleranse for slikt, noe som kanskje kan hende med all hetsen hun mottar. Men som en person av Somalisk opphav (er hun ikke?) burde hun vite bedre enn mange andre hva traumer er for noe, og det er ikke dette. Ordet blir bare misbrukt mye de senere årene. Alle dårlige minner er ikke traumer.

Neida, den er forsåvidt grei den, men fra mitt ståsted om at dette var et forsøk på humor, er jeg jo ikke enig. For noen som har vært i rampelyset i flere tiår, burde det skulle mer til enn å være idiot i fylla før man får det stempelet. Det er jo det eneste man har å gå etter så lenge man ikke kjenner dem. Jeg mener uansett at begrepet er for bredt og brukes for mye, eller burde vært delt opp i mer beskrivende ord. Dette gjelder da Antonsen, og ikke de åpenbart ekte rasistene som sitter på facebook å kommenterer.