View Single Post
Etter danser med psykidelia, meditasjon og forskjellige tilnærmingsmetoder med bakgrunn av et ønske om å forstå eksistensen vil jeg si at jeg tror på Gud. Men det er med en agnostisk tilnærming. Om min gud er bedre en de andre sin gir fort grobunn for en konflikt. Det eneste jeg vet, er at jeg ikke vet. Resten er bare en intuitiv følelse av at det fantastiske universet er styrt av en intelligens med et komplekst samspill mellom hvert levende vesen, solen, månen og alt som rører seg på de forskjellige planetene.

En annen ting jeg av begeistring forundrer meg over er hvor sammenvevde alle verdens mytologier er. Det er den samme fortellingen i forskjellig drakt. Det føles som om den visdommen som ligger bak fortellingene bor godt gjemt i underbevistheten vår. Visdommen kan vekkes til livet for de som åpner seg opp.

Dette er bare et forsøk på å beskrive personlige opplevelser. Av erfaring vet jeg at det er helt idiotisk å diskutere med folk som har et behov for å kverulere mot dem. Det er ikke noe som kan måles å veies fra et materialistisk mekanisk verden syn. Jeg elsker vitenskap, men det er til nå veldig uforenelig med en personlig opplevelse av de mange kaller Gud.