Sitat av
Skepty
Dette er ikke bare feil, men også alt for snevert.
Tar gjerne en kilde på at det er feil.
"lykkes" og "mislykkes" er dikotomier som ikke kan bruke om terapi for veldig mange lidelser, da det ofte er snakk om grad.
Det finnes jo kriterier for bedring som tar hensyn til at det ikke må være frisk/ikke frisk som er resultatet. Men ja, det er mye enklere å forske på enkle, konkrete lidelser enn mer sammensatte problemer, som jeg nevnte i innlegget mitt. Det favoriserer selvsagt terapiformer som fungerer på de førstnevnte problemene. Det har imidlertid ingenting å gjøre med spørsmålet om hvorvidt ulike terapauter oppnår god terapautisk relasjon med ulike pasienter. Det er forskjell på å sammenligne behandlingsformer og behandlere, du kan selvsagt ikke gjøre begge deler samtidig.
Videre kan du ikke sammenligne ulike psykologer heller da utfallet av terapi ikke er ene og alene som følge av psykologens kvaliteter.
Det er klart du kan forske på det, men ikke ut fra tilfeldige valgte klientforhold/behandlingsforløp med ulike diagnoser og ulike terapiformer.
Itillegg har ulike metoder svært ulik effekt for mange typer lidelser, for eksempel er psykoanalyse relativt ubrukelig for spesifikke fobier, mens eksponeringsterapi er svært effektivt. Ergo er ikke gode psykologer gode for alle, og du trekker den slutningen på grunnlag av gale premiss.
Nå blander du igjen det å sammenligne behandlingsformer og det å sammenligne behandlere. Man forsker vanligvis på en behandlingsform og vurderer om effekten er signifikant og om behandlingsformen dermed kan sies å være evidensbasert. Som nevnt er det noen terapiformer som er enklere å forske på enn andre, og det gjør det selvsagt vanskeligere å si sikkert om det er en dårligere metode enn de evidensbaserte. Men dette handler altså om å sammenlikne metoder, ikke behandlere som var det jeg prøvde å forklare.
For å illustrere dette kan vi ta utgangspunkt i en imaginære psykologer, den ene jobber på en psykiatrisk sikkerhetspost hvor pasienter med lidelser som schizofreni, borderline personlighetslidelse eller antisosial personlighetslidelse er innlagt. Hvordan skal du definere om psykologen har mislyktes vs lyktes med behandlingen av disse? Det kan du ikke.
Fotsto ikke avsnittet. Forske på en psykolog der den ene jobber på sikkerhetspost for schizofrene? Er psykologen schizofren selv eller? Hvis du mente at det var to psykologer som skulle sammenlignes, der den ene jobbet med schizofrene ug den andre jobbet med noe helt annet så ja, det ville jo vært et helt meningsløst studie. Det er ikke sånn det funker. Du må undersøke en variabel om gangen, så skal du undersøke terapautisk relasjon så må du ha så like utgangspunkt som mulig hos klientene og like behandlingssløp.
Poenget med at jeg fremhevde terapeutiske relasjoner er at disse er essensielle for både behandlingsutfall og ikke minst for å forhindre frafall, og om relasjonen er god vil klienten også oppfatte psykologen som empatisk, forståelsesfull osv.
Der er vi helt enige.
Om du ikke har noen opplevelse av framgang har du ikke nødvendigvis en dårlig psykolog, men det er ikke riktig psykolog for deg.
Det høres veldig common sense ut, men det er altså her det viser seg at gode terapauter oppnår god terapautisk allianse med de aller fleste klienter, mens dårlige psykologer stort sett ikke klarer det. Altså er det ikke så mye slik at noen psykologer har kjemi med noen klienter og andre med andre klienter. Det er stort sett kjennetegn ved hvordan terapauter jobber og ikke hvordan klienten er som er avgjørende for relasjonen.
https://youtu.be/pfbl6Loog3M
https://psykologisk.no/2018/11/relas...raft-i-terapi/
https://psykologtidsskriftet.no/fage...r?redirected=1
https://tidsskriftet.no/2015/02/anme...a-slags-metode
https://psykologtidsskriftet.no/fors...e?redirected=1
Sist endret av *pi; 20. mars 2019 kl. 18:17.