Jeg kan ikke si at jeg har endret mening om saken: Vi kunne ha fjernet det juridiske kjønnet og tilrettelagt for at all interraksjon med kroppsfunksjoner kunne utføres i enerom og sagt oss fornøyde med dagens innsats. Det ville løst den praktiske siden av det. Passet ditt forteller kanskje at du er 178cm høy, har brune øyne og to X-kromosomer, men dette trenger du ikke å vise frem i utide. Personnumeret ditt kunne i prinsippet bare vært en hash, og ikke engang fortalt fødselsår og -dato, men akkurat den biten er det kanskje praktisk behov for å ha litt mer tilgjengelig. Det er imidlertid litt spennende å leke med tanken, om enn som et rent informatikkproblem.

Det hadde imidlertid blitt en del mer omfattende enn jeg hadde sett for meg på det praktiske planet: Fellesdusjer er plassbesparende og billige å bygge og langt enklere å holde rene. Kostnadene ved å bygge og drifte en svømmehall der alle kunne dusje i enerom hadde blitt adskillig større enn jeg innledningsvis hadde sett for meg. Det betyr ikke at det er umulig å gjennomføre, bare at man faktisk må ta de samfunnsøkonomiske konsekvensene med i regnestykket før man lager en lov som sier at enkeltbåser skal være normen - resultatet blir fort at forsøket på å inkludere de med avvikende kjønnsoppfatninger vil resultere i færre offentlige goder. Man kan ikke diskrimminere noen i en svømmehall som ikke finnes...

Man kunne selvsagt gått helt den andre veien og hatt fellesdusj og garderobe for alle, uavhengig av kjønn og utseende. Personlig mener jeg at et samfunn med et fullstendig avslappa forhold til kropp og nakenhet er det soleklart sunneste, og at dette er veien vi burde gått. Akseptert hverandre for de vi er, kastet av oss restene av kristen puritanisme og dusja nakne i felleskap i svømmehaller der man uansett bada nakne fordi det er best. Men så er jo jeg en langhåra hippie og jeg innser at vi ikke kommer dit noensinne.

En kombinasjonsløsning der man i alle tilfeller hadde en liten mengde enkeltbåser tilgjengelig hadde vært økonomisk og praktisk gjennomførbart, men det fordrer også samarbeid fra transpersonene. Der er jeg mindre optimistisk: Hele prosjektet til transpersonene koker ned til å høste inn aksept for at de er ekte kvinner og menn til tross for at kroppen deres sier noe helt annet, og da er det opplagt ikke akseptabelt å motta særbehandling. Må du skifte i enerom, vekk fra de andre mennene, så er du jo ikke ekte mann på ekte... Her vil jeg også bemerke at jeg ikke er med på ordleken til transaktivistene og jeg anser deres posisjon som logisk inkoherent. De kan derfor aldri få vilja si på den måten de egentlig ønsker.

Svømmehallen er selvsagt bare ett eksempel på praktiske utfordringer; det finnes mange flere. Idrett er en gjenganger. Igjen kan det løses lett ved å bare gi faen i idrett og konkurranser (yes please!), det kan løses brutalt ved å fjerne kjønnsvurderinger fullstendig og således utelukke alle biologiske kvinner fra nesten alt, for alltid. En løsning som kynikeren i meg mener ikke vil endre særlig mye all den tid kvinneidrett er grovt nedprioritert allerede. Eller vi kunne gått for en kombinasjonsløsning her også; beholdt de klassiske kjønnene og inndelinga som før, men da måtte en transkvinne utelukkes fra å delta på toppnivå fordi han egentlig er en mann, og det er ikke en akseptabel løsning for en som har investert hele sin personlighet i være ekte kvinne på ekte. Slik ser det ut til å være over hele linja. Jeg har derfor liten tro på en kombinasjonsløsning på infrastrukturplanet på noe som helst område.

Så hva skal vi gjøre med det? Jeg kommer ikke til å ta i bruk nye pronomen, for hvis jeg gjør det én gang kan jeg bli tvunget til å gjøre det igjen. Derfor benytter jeg heller aldri forkortelsen LGBTQ-whatever: Jeg snakker om homofile, lesbiske, transpersoner og hva det skal være med de ordene som er relevante for gruppen jeg omtaler. Det er overraskende problemfritt, prøv!

I det store og hele synes jeg det er noe autistisk over hele greia: Et manisk behov etter å sortere i båser, og det i en sånn grad at man blir syk av å ikke passe inn i noen av de bestående. Derfor lages stadig nye, slik at det blir noe for enhver. Men kanskje problemet egentlig er at man ikke kan passe inn i et samfunn som har blitt for ensretta og effektivt? Kjønn og kjønnsidentitet har blitt den store greia, men det henger muligens litt sammen med seksualiseringa av, vel, alt? Jeg tror vi fort kunne sett lignende behov for streng inndeling i stadig skarpere definerte bokser som ikke omhandlet kjønn overhode hvis grunntonen i samfunnet hadde vært noe annet. Sett at vi hadde et manisk oppheng i helt andre måter å uttrykke oss på. Det hadde vært vel så usunt, og vi hadde sett likheter til det vi ser nå. Det kunne blitt en festlig dystopi å skrive, men neppe like festlig å utgi...