View Single Post
La meg først understreke at jeg ville aldri under noen omstendighet bidratt til prostitusjonsbransjen. Jeg sitter med sånn omtrentlig de samme holdningene som *pi og hennes like framholder i denne tråden. Når det er sagt, så synes jeg det er en interessant diskusjon. Jeg tror vi alle gjør oss skyldige i å akseptere velstand på bekostning av andres ulykke, så lenge det er tilstrekkelig distansert fra oss (eventuelt usannsynliggjort nok), i en eller annen grad.

Vi vet for eksempel at det er store problemer med dyrevelferd i matbransjen, men det er fremdeles relativt få som har tatt steget helt bort fra å kjøpe produkter som muligens har skjeletter i skapet tidligere på produksjonslinjen.
Vi vet at barnearbeid og -utnyttelse har vært et kjempeproblem i klesbransjen, men det er de færreste som har boikottet H&M av den grunn.
Vi vet at fabrikkarbeidere på Apple-fabrikkene har tatt selvmord en masse, uten at iPhone-salget har stupt noe særlig av den grunn.
Vi vet at diamantbransjen har en av de fæleste historiene, men det selges likevel diamanter som bare juling.
Vi vet at det ligger utallige slavelik i grunnmurene til de nybygde OL- og VM-arenaene rundt om i verden, uten at det egentlig ser ut til å bremse populariteten og den kommersielle verdien i det hele tatt.
For veldig mange er det faktisk lettere å lukke øynene for det fæle som skjer, når det skjer tilstrekkelig langt borte, eller det er tilstrekkelig usannsynlig (kanskje «bare» 20% av pelsdyr lider – «da har sikkert mitt pelsdyr hatt det bra – det er godt nok for meg»). Et eller annet sted langs produksjonslinja har det blitt «renvasket nok» til at man kan kaste penger på det uten at det hefter samvittigheten («det ville skjedd uansett, om jeg også kjøper gjør ingen forskjell fra eller til»).

Nå er det ikke meningen å sammenligne dette med prostitusjon, der man ser de triste menneskeskjebnene man bidrar til, praktisk talt rett foran sine egne øyne. Eller kanskje det er meningen likevel. For det er klart at det er mindre alvorlig å kjøpe en chicken nugget der kyllingene kanskje ikke har blitt behandlet så pent før de har gått i kverna, enn det er å kjøpe sex av et trafficking-offer med blåmerker over hele kroppen.
Men hvor går egentlig grensen til folk flest?
Åpenbart er det svært varierende grenser ute og går.
Jeg tipper også at mange sexkjøpere overbeviser seg selv om at sannsynligheten for at akkurat denne ene prostituerte egentlig har det ganske bra, er mye større enn den egentlig er. Det gjør det jo selvfølgelig lettere å svelge. Det er nok langt færre som ville kjøpt sex om man VISSTE at man kjøpte et offer for menneskesmugling som har sex under tvang, enn det er som ville kjøpt sex om man var overbevist om at man hadde funnet en av de prostituerte som gjør det med glede, av fri vilje og har alt på stell i livet.
Likevel er vi alle såpass forskjellige at enkelte ikke ville hatt noen betenkeligheter med å kjøpe sex om så jenta hadde en pistol mot tinningen gjennom akten («det er ikke jeg som tvinger henne, jeg kjøper bare et produkt»), mens andre velger å bli veganere fordi de ikke vil bidra til at dyr, et eller annet sted i verden, kan ha det vondt. Et eller annet sted imellom er de aller fleste andre.

Aner ikke hvor jeg egentlig vil hen med dette, men det er tanker som har svirret rundt mens jeg har lest denne tråden, og jeg synes det er usedvanlig interessant. Ikke minst det å bevitne holdninger som er tilstrekkelig langt fra ens egne. Som kjent kan slikt umulig sees på som annet enn galskap[citation needed].
Sist endret av Realist1; 6. november 2019 kl. 23:06.