View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvis du kan bo på en 15 kvm hybel hvorfor gjør du ikke det her? Når du uansett er fri nok til å flytte til utlandet kan du vel også flytte hvor som helst i norge?
Du kommer ikke til å være den jobben ringer for overtidsarbeid, men som tilkallings/ekstrahjelp. Og uten kontrakt har du uansett ikke rett på overtidstillegg, og for å være ærlig syns jeg det er fair når arbeidsmengden din er så liten og tilfeldig. Som sagt de er veldig greie med deg som i det hele tatt er positiv til å la deg komme å jobbe litt.

Ang utlandet er unntaksregel ved å skatte til begge land , men da er det ikke mer du står igjen med i utlandet enn i norge.

For meg høres det ut som at du prioriterer pengene dine helt feil. En ting er om du har gammel gjeld, den må betales, men få hjelp av rådgiver på nav til å veilede økonomisk og sette opp mer overkommelig nedbetalingsplan. Si hvis du leier hybel her til 5k og nedbetaler 3k gjeld i mnd har du fortsatt rundt 8 k å leve for pr måned. 2-4 av dem går til mat, og 4-6 til annet.

Men om det er sånn at du velger å blåse bort 5 k i mnd på hasj og alternativ medisin, og handler dyr mat så prioriterer du feil og på måter du ikke har råd til
Vis hele sitatet...

Bor så billig som det er mulig der jeg bor nå. Finner nok ikke noe billigere. Her har jeg nettverket mitt og det har en verdi for meg. Å flytte innenlands er uaktuelt. Skal jeg først flytte fra venner så blir det å flytte til et lavkostland, for det er en ekstra byrde å konstant gå rundt med økonomiske bekymringer. Og flytter jeg ut i distriktet så er det kanskje ikke mulig å klare seg uten bil. Idag bruker jeg kun offentlig transport. Om jeg flytter til østfinnmark eller lengst vest i havet fra Trondhjem så er det kanskje mulig å spare en lapp eller to per måned i husleie. Men så er det kanskje behov for bil, alt av matvarer er dyrere pga fraktutjevningen som forsvant, så det er minimalt å spare på å flytte innenlands. Primært fordi jeg bor på hybel allerede. Og har tatt alle kutt i utgifter som er mulig å ta.

Bruker ikke knark og sløser ikke bort penger. Medisiner kommer jeg ikke utenom. For uten dem fungerer jeg ikke i det hele tatt. Og utifra det jeg har hørt fra folk som er eldre enn meg og som har bodd i spania så er levekostnadene veldig mye lavere i spania. Tanken er jo at da vil jeg kunne slippe økonomiske bekymringer hver eneste måned. Og det er jo mange nordmenn som bor der så det bør være mulig å skaffe seg nettverk der.

Merkelig hvordan du tror du vet alt om meg og min økonomi forresten? Det er ikke rom for noen forhandlinger. Det er å betale det som skal betales, ellers går ting til inkasso. Jeg kan ikke velge å betale mindre. Alt dette er forsøkt. Jeg spiser ikke luksusmat eller får pizza levert på døren. Jeg er stort sett nede i rett over 2000 på mat per måned.

Jeg har forsøkt alt som skolemedisinen har å tilby. Fasiten ifølge leger og spesialister er å akseptere skjebnen og akseptere sykdommen. Det kan jeg gjøre, men da har jeg jo egentlig gitt opp. Problemet er at sykdommen blir gradvis mer ilter og den vil ta livet av meg om jeg ikke blir kvitt den. Om jeg ikke lykkes med alternativ behandling så er jeg dau om 5-10 år. Så om du synes jeg er et uøkonomisk rotehue fordi jeg ønsker å leve lengre enn de ti neste årene så er jeg vel det da.


Skjønner ikke hva du mener om å skatte til begge land. Vi er jo EØS land og har skatteavtale med alle EU land. Blir ikke dobbel skatt. Melder jeg flytting vil jeg skatte bare til ett land. Men jeg kan velge å fortsette å betale inn trygdeavgiften for å beholde feks rett til behandling på norske sykehus. For meg er det antakeligvis ikke noe poeng i akkurat det. For det første har jeg statistisk sett ganske få leveår igjen grunnet sykdommen. Dessuten så vil jeg jo få akkurat de samme rettighetene i spania. Jeg vil få de samme rettigheter til helsehjelp som spanjolene.