Sitat av atomet
Da vil du sikkert igjen si at det bare ikke ble "gjennomført nok", men den er litt billig, og veldig dårlig, siden "folk flest" bare har fått det dårligere og dårligere i jo større grad dette har blitt gjennomført.
Hvis du mener Chile er de nå på 4. plass blant amerikanske land rangert etter HDI, men mer om det nedenfor. Ellers så er
J-kurven et mulig svar.
Sitat av atomet
Lassez-faire? Nei takk. Jeg vet at f.ex. Pinochet i Chile var en stor fan av det. Der fikk chicagogutta frie hender, og resultatet var inflasjon i tresifra prosenttall, og massiv arbeidsledighet.
Få faktaene og tidslinjen din riktig:
1970: Allende blir valgt på klassisk flertallstyranni-vis, og nasjonaliserer (les: stjeler) haugevis av firmaer, banker, og eiendommer.
1972: Dette begynner naturligvis å gå til helvete, og Allendes kur er selvfølgelig mer sosialisme. Massiv inflasjon er resultatet.
1974: Pinochet kommer inn i bildet, og etter å ha feilet selv overlater han økonomien til chicago-gutta, mens han selv tyranniserer venstresiden og generelt sett er ond. Streiker og fagforbund blir også ulovlig.
1976: Litt liberalisme ser ikke ut til å virke raskt nok og det innføres sjokkterapi der mesteparten av velferdsstaten blir privatisert.
1978: Skulle du ha sett! Økonomien vokser kraftig og ting begynner å gå rundt igjen¹⁺².
Altså: Inflasjonen var grunnet sosialismen gjennomført før Pinochets tid. Liberalisme kurerte det.
1980-1984: Oljeprisen går opp, rike oljeeksporterende land investerer i internasjonale banker, og bankene låner ut pengene de har fått til latinamerikanske land. Når Mexico ikke lenger kan betjene lånene sine settes plutselig alle bremsene på³, og Chile, hvis økonomiske vekt for det meste har vært finansiert av lån, lider. I tillegg kommer myndighetene inn og overhaler pesoen, men de setter verdien for høyt, noe som gjør at landets eksport feiler. Disse to fører til at ting ikke går så bra, og den massive arbeidsledigheten du nevnte kommer.
1985: Men, med en privatisert næring begynner det snart å gå bra igjen, kun forstyrret av et par halvdesperate forsøk på å stabilisere det igjen, bl.a. å sette pesoen kunstig lav, noe jeg vil tro førte til det at lønningene var for lave en lang periode.
Altså: Sjokkterapien førte til en veldig ustabil økonomi, gjort verre av at myndighetene manipulerte myntenheten (laissez-faire, som du sikkert vet, betyr full separasjon av stat og økonomi, noe som er uforenelig med den slags⁴). Jeg vil også tro det var i all hovedsak den liberaliserte økonomien og utenlandsk innflytelse gjennom den som førte til at diktaturet ble oppløst²⁺⁵. Det følger av dette at sjokkterapi som du sa ikke er en veldig god måte, og jeg støtter DLF-s foreslåtte gradvise overgang.
Ellers vil jeg gjerne se noen flere eksempler på laissez-faire som har gått galt, da jeg selv ikke har kunnet finne noen. Gjerne med referanser så jeg vet hva i helvete det er du snakker om.
Sitat av atomet
Og selvsagt noen tusen bortførte, torturerte og drepte av dødsskvadroner. Men hey, det er vel også lassez-faire? Den sterkestes rett, i bunn og grunn.
Utrolig nok er det å bortføre, drepe, eller torturere noen som ikke har krenket andres rettigheter ikke moralsk forenelig med selveierprinsippet, nei.
Sitat av atomet
Det jeg ser, igjen og igjen, er at en gylden middelvei funker best. Ikke ideelt eller perfekt, men vanvittig mye bedre enn ytterpunktene.
Det er absolutt ingen ting i veien for at du i et laissez-faire samfunn starter et firma kalt «sosialistklubben» som beslaglegger x antall prosent av inntekten til medlemmene (der x kan være forskjellig alt etter hvor stor nevnte inntekt er) for så å dele det ut etter behov, og som kan drive egne sykehus, gamlehjem, trygdeordninger, etc. kun for medlemmene (eller alle, om du vil). Den eneste forskjellen mellom dette og dagens system er nettopp fraværet av tvang, som er det liberalisme egentlig handler om. De som ikke vil være med i dette får da valget til å la være, i stedet for å bli stjålet fra eller måtte til å flytte.
Du argumenterer aldri mot logikken i innlegget postet 26. juli klokken 02:47, så jeg går ut ifra at du godtar den, da å ikke gjøre det vil bety å ha en definisjon av frihet som innebærer at noen andre må undergå tvang for å opprettholde den, noe som fører til en selvmotsigelse. Å argumentere mot laissez-faire vil da innebære at du argumenterer mot personlig frihet og for slaveri.
Resten av dine argumenter ser jeg ikke helt den logiske sammenhengen i, så jeg lar dem forbli ubesvarte.
tl;dr: Logikken din henger ikke sammen, Chile har det bedre nå enn de hadde hatt det nå uten Pinochet (tolk det bokstavelig, takk), og hvis du ikke finner hull i min første post argumenterer du for fortsatt slaveri.
--
¹:
http://www.pbs.org/wgbh/commandinghe..._economic.html
²: Rundt 27 minutter uti
http://video.google.com/videoplay?do...Dtef-Aa4iujUAQ
³:
http://en.wikipedia.org/wiki/Latin_American_debt_crisis
⁴:
http://stemdlf.no/stortingsprogram#S...00000000000000
⁵:
http://www.pbs.org/wgbh/commandinghe..._overview.html under 1984-1988