Det er ingen som kan bestemme hva du skal være stolt av. Men om du utbasunerer denne stoltheten og/eller blir med i grupper som har til formål å utbasunere denne stoltheten, så vil det finnes godt statistisk grunnlag for å være ekstremt skeptisk til motivasjonsgrunnlaget ditt.

I forbindelse med "black pride" og "gay pride" og liknende, så henviser nok den påståtte stoltheten til et fravær av skam. Det har historisk sett vært tilknyttet en del skam til det å være av en rase eller legning som har blitt rakket ned på og fordømt som mindreverdig av det øvrige samfunnet; og det har blitt forventet at man ter seg deretter. Disse bevegelsene har hatt til formål å riste av seg denne skammen og proklamere, som sant er, at det ikke finnes noe å skamme seg over med det å være svart eller homofil. Man er like mye verdt som alle andre. Så selv om det å føle oppriktig og aktiv stolthet over sin egen legning eller hudfarge i seg selv er absurd, så har bevegelsen likevel noe for seg. Men siden det å være hvit ikke tradisjonelt har vært tilknyttet noen form for skam eller forventning om å te seg i henhold til en påstått mindreverdighet, så er det heller ingen kontekst som gjør en slik bevegelse mindre absurd enn en aktiv stolthet over ens hudfarge egentlig er. En "white pride"-bevegelse har altså dermed et legitimitetsproblem som en "black pride"-bevegelse ikke nødvendigvis har. Det, i tillegg til det statistiske argumentet, forklarer hvorfor folk reagerer så forskjellig på de to.