Det virker litt søkt da "aktive kristne" ikke akkurat er grei og håndfast størrelse å forholde seg til. Det at så mange foreldre og familier nettopp velger kristen konfirmasjon er jo tegn i seg selv på at de hvertfall er "aktive" nok til at midler rundt trosopplæringen her er ganske så forsvarlig.

Om noe er dette et demokratisk problem i den forstand at folk ikke forstår at de er medlem av en kristen organisasjon som da gir denne autoritet - og at man også påberober seg plikter i forhold til grunnloven tilogmed (som sier at barn av Lutheranere skal oppdra dem til å bli likeså, med statens hjelp).

Det ryddige er selvsagt å avskaffe statskirken og gjøre det klart for folk at de har et valg. Å synse seg frem til hvem som er "aktive" eller ei blir en håpløs ting spør du meg, og det bærer med seg et snev at forakt for demokratiet.

Det hadde nok vært mindre, men jeg ville enda sagt at veldig mange ville konfirmert seg slik - fordi familie og kulturen enda oppfordrer sterkt til det og penger ikke helt er alfa og omega; og de som oppfordrer til det gjør det jo ikke akkurat for pengenes skyld (da gamlemor jo må betale...).

Det er bestemt der og da ja (i likhet med de sågodt som alle andre tenkelige valg som foreldre gjør før en forlater hjemmet), men etterhvert som man blir eldre har man full mulighet til selv å gjennhente dette valget. Det å passivt være medlem er også et kontinuerlig valg om å være medlem.

Det får vel de selv stå for. I et demokrati så kan vi vel ikke uten videre si at noen (mer formelle) valg har folket integritet mens i andre ikke.

Jeg er uansett for skille mellom statskirken og tiltak for å øke selvbevisstheten rundt dette valget. Kanskje til dels av samme grunn du tenker.