Jeg lever fint selv om folk er uenige med meg, jeg. Tar jeg det personlig utfra tingene du har sitert? Kan talemåter feiltolkes?
Å diskutere her inne er gøy til tider, men når man mener man har sagt og begrunnet sitt syn på en sak og folk ikke gir seg, stiller de samme spørsmålene gang på gang uten å ha lest eller orket å reflektere over mine - tør jeg påstå - ganske omhyggelige svar, så blir man lei.

Jeg ventet på den der "for å få lov til å være med her inne må du opptre på en måte som er spiselig for de som er uenige med deg". Altså, å diskutere hasj med noen som selv røyker og er positiv til det, når man selv ikke er det i visse tilfeller, blir som å diskutere hvilket som helst emne hvis objekt noen holder kjært; målet er ikke å enes, men å få uttrykke sine meninger om saken. Noen ganger kan andres (og egne) argumenter føre til nye refleksjoner, hvilket er bra. Men jeg gidder ikke bruke for lang tid til å tvære ut en sak når jeg har sagt alt jeg har å si om saken.

Derfor skrider jeg nå diskret til sides og ønsker dere en fortsatt meningsfull og åpen debatt.