Lima: Du har en underlig vurdering av flere av dødsfallene...

Edd dør etter å ha reddet sin bror. Ganske heroisk det.

Theon kjemper som en ekte helt, får anerkjennelsen han så intenst savner før han, mot umulige odds gjør et desperat forsøk på å redde dagen. Skolebok eksempel på en kjeltring som dør som en helt.

Melisandre fullfører omsider sitt virke, etter å ha reddet dagen minst en gang og gjentatt en viktig spådom før hun vandrer henn inn i soloppgangen som «forsoning» for sine synder. Mens gamlefar ser anerkjennende på at hun omsider må betale for å ha brent hans unge uskyldige venn. På alle måter en heroisk / episk avslutning det også.

Beric ofrer livet for å redde to sentrale karakterer en en latterlig dårlig «Jesus på korset» symbolikk. Hvorvidt det er «heltemodig» kan du sikkert diskutere, men det er i alle fall ikke spesielt «casual».

Såeh, ja, i overkant mye heroisme på de få som faktisk ryker med...

Problemet er ikke at ikke nok viktige personer dør i og for seg, men at serieskaperne er blitt for tamme. Sjokkerende dødsfall har vær et tydelig kjennemerke på serien fra første sesong, men i denne episoden ruller alle de viktige karakterene videre etter å ha drept noen hundre whites hver. At en eller to overlever de helt latterlige oddsene er greit nok, men at alle overlever er så kjedelig, typisk Hollywood at man blir sittende med følelsen av at serien har tapt spissen tidligere sesonger hadde.

Det er ingen nerve eller spenning etter de første 15-20 minuttene og da er det fremdeles en time igjen...