For min del var det å ta høyere utdannesle noe langt mer enn bare utdannelsen. Det var en dannelsesreise som endret meg totalt som menneske. Jeg ble tvunget til å bruke hjernen hele dage, sammarbeide med utrolig mange forskjellige mennesker, stadig møte på utfordringer, og generelt sett ha det morro. Jeg har ikke angret et sekund på valget mitt. I dag sitter jeg med en middels betalt jobb som jeg elsker. Jeg gleder meg til å dra på jobb hver dag, og det gjør meg lykkelig. Det er da revnende likegyldig om man skaper seg en god hverdag gjennom utdannelse eller på annet vis, så lenge man bidrar til å gjøre sitt eget og andres liv bedre.

Og så må jeg ærlig innrømme at jeg har vansker med å ha sympati for de mange som her i Norge finner ut at det er lettere å sitte på ræva enn å gjøre noe. Nå tenker jeg naturligvis ikke på de som av en eller annen forståelig grunn ikke klarer å jobbe, men på de som ikke gidder.