Ja, absolutt. Dette er et godt spørsmål, fordi det faktisk belyser noen sentrale sider ved utviklingen i feltet. Mens de tradisjonelle rusmidlene var typiske i sin virkning, enten sløvende, stimulerende eller hallusinogene, er mange av de nyere stoffene kombinasjoner – rent symptommessig. Symptomene overlapper mer enn før, og vi som skal prøve å finne ut hva som dominerer av problemer hos pasientene kan bli forvirret. Derfor er det viktig å undersøke pasientene nøye – og behandle det som er problemet mer enn å prøve å finne ut eksakt hvilke stoffer som er tatt. Det er jo ikke mange stoffer som har en god motgift (slik som naloxon er motgift til opioider), så det gjelder å behandle pasientene for det som er problemet der og da. Er temperaturen for høy må de kjøles, puster de for dårlig må de har hjelp til det, osv.

Tja... hva skal jeg si – det er jo som med så mye annet – noen interesserer seg for et tema og kan mye, mens andre ikke er interessert og har dårlig kunnskap. Slik er det vel også med helsearbeidere. Jeg synes det har vært en stor endring de siste 5-7 årene, der mange kan mer. Da jeg begynte med forgiftninger som fagfelt for ca 15 år siden var det generelle nivået ganske basalt. Nå opplever jeg at de fleste som jobber med akuttmedisin, avhengighetsmedisin osv kan ganske mye mer. De har sett mer, og det har vært mer fokus på dette.

Når man vurderer skadevirkninger av rusmidler er ALDER viktig. Ungdom i pubertet har en hjerne under full ombygning, både mtp struktur, kjemi og funksjon. Særlig skjer denne ombygningen i hjernens belønningssenter, følelsessenter og fremre hjernebark. (Fjerning av lite brukte hjerneceller og nervebaner; Bygging av nye koblinger for nye ferdigheter og erfaringer; Raskere koblinger). Ombygningen styres av hjernens signalstoffer. Når man ruser seg på psykedeliske stoffer, så skjer det ved at rusmidlet kaprer flere av disse viktige signalstoffene. I lys av den foreliggende forskning så bør man derfor unngå gjentatt rus i puberteten.

Rapporter internasjonalt viser at det er mange innleggelser i sykehus, henvendelser til Legevakt og henvendelser til Giftinformasjonssentra, samt også en del dødsfall, på grunn av forgiftning etter inntak av særlig fenetylaminer (amfetamin-lignende stoffer, med eller uten hallusinogene virkninger). Tryptaminer er hallusinogene stoffer, og disse er gjerne ikke så giftige i seg selv, men er særlig problematiske fordi bruk er forbundet med økt ulykkesrisiko. Det er imidlertid også rapportert om dødsfall.
Se f.eks artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening 2016;Nye psykoaktive stoffer.

Det er utfordrende å forske på langtidseffekter i hjernen etter bruk av rusmidler i ung alder, både av hensyn til etiske betraktninger (man kan ikke gjøre eksperimentelle kontrollerte studier), og fortolkning (skyldes eventuelle hjernefunn rusmidlet, eller en eller flere av alle andre risikofaktorer som gjerne følger med rusmiddelbruk).

Fenetylaminer er helt åpenbart ikke harmløse, de har betydelig virkning på kroppen, både i hjernen og hjerte/blodårer. LSD er mindre farlig i seg selv, og har ikke samme påvirkning på våre organer, MEN: vi har hatt ganske mange pasienter som har ligget på intensivavdelingen fordi de har tatt feks LSD, og pådratt seg skader fordi de har gjort ekstremt dumme ting på grunn av psykosen /hallucinasjonene. Man kan altså ikke fly eller hoppe veldig langt selv om man har tatt LSD...

Ja – vi har fått inn flere med 2-cb overdoser, og flere av disse har vært åpenbart psykotiske. Det store problemet har vært voldsom utagering og «slåssing» som vi tror er utløst av psykosen, i kombinasjon med at det også oftest er tatt andre sentralstimulerende stoffer.

De aller fleste pasientene forlater oss uten oppfølging over tid – og det gjør at vi vet mindre om lang tids skader. Jeg vet faktisk ikke om våre 2-cb pasienter har fått slike skader. Flere av dem har ligget inne på intensivavdeling over tid, men etter hvert kommet seg og dratt fra sykehuset. På meg virker 2-cb som et ganske skummelt stoff, basert på de jeg har sett med slike overdoser.