Psykoaktive Valmuer-og dens bruksområder

Denne artikkelen omhandler
Opiumsvalmuen (Papaver somniferum)

http://media-3.web.britannica.com/eb-media/61/43761-004-A6F5BC79.jpg

Dette er den første artikkelen i samleartikkel serien om valmuer. Det vil komme nye artikkler om andre valmuearter senere.

Innledning

I denne samleartikkelen skal jeg ta for meg de forskjellige psykoaktive Valmuene, gi en liten kort fortelling knyttet opp til hver enkelt aktuell plante, og hvordan stoffene deres påvirker den menneskelige kroppen. Psykoaktive valmuer tilhører plantefamilien Papaveraece, som igjen deles inn i undergruppene Papaver, Eschscholzia, Meconopsis, Glaucium, Argemone, som er de slektene vi får mest av psykoaktive stoffer fra. Jeg kommer ikke til å ta for meg syntetiske og halv-syntetiske stoffer slik som heroin og oxycodin, da jeg er heller av den oppfattning at man skal bruke med måte det som har vokst og evolusjonert seg i naturen.

Utseende på planten

Papaver somniferum er en ett årig plante, som spekuleres å orginalt utviklet seg i den asiatiske delen av Middelhavet, for så å spredt seg østover i det asiatiske kontinent, vest og nordover til det europeiske kontinent, så til sørover til de nordlige deler av Afrika. Planten er en blå-grønn stammevoksende plante, som får sidestammer ved bladfestene. Bladene vokser skrått-oppoverm inntill stammen, og er blå-grønne, med taggete kanter rundt. Stammen på planten har få stive hår, noe som skiller den fra andre øvrige Papaver planter, som har stor vekst av hår oppover hele planten. I startfasen av veksten, vokser det mye blader rundt sentrumet nær bakken, hvor stilken kommer senere. I blomstringsfasen begynner planten å produsere små hengende, avlange "hoder" som skjuler blomsten. Det er ikke uvanelig at en plante produserer rundt ca. 7 slike siderstammer ment for nye blomster. Disse vil etterhvert rette seg opp, og hinnen som dekket blomsten, vil sprekke opp og blomsten vil avdekkes. Denne består av en liten umoden, gulaktig kapsel i midten, med støvbærere rundt sentrum, med delikate enkle kronblader. Kronbladene vil være på kapslen i rundt 2-4 dager, avhengig av sub-versjon. Når blomsringen er avsluttet, vil bladverket begynne å mørkne og visne, og kapslene begynner å ese ut og vokse. Etter en to ukers tid fra kronbladene har falt av, er kapslene modne til å høstes. Om de ikke høstes, vil små avluker på toppen av kapslen åpne seg, og vinden vil riste disse ut gjennom disse hullene. Planten dør kort tid etter, men har nå spredt hundrevis av frø, til neste sessong.

Antikk historie og mytologi [COLOR="Red"]Advarsel! Dette kan være u-interessant for noen.[/COLOR]

Navnet til planten, Papaver somniferum, kommer fra de latiske ordene Papaver (valmue) Somni (søvn) og Ferre (bringende). Dette slått sammen, blir til søvnbringende valmue. Som nevnt ovenfor, antas det at Opiumsvalmuen orginalt utviklet seg rundt den asiatiske delen av Middelhavet. Dette kan underbygges, ved at arkeologiske funn har avdekket innskripter og avbildninger fra bl.a den Mesopotamiske kulturen, det antikke Egypt og det antikke Hellas. Man har ofte antatt at den ville opiumsvalmuen, Papaver setigerum, er stamfaren til Papaver somniferum, men nye genetiske funn viser at setigerum har dobbelt så mange kromosoner, og man har avslått denne teorien. Planten har blitt brukt opp gjennom tidene som medisin, rusmiddel og som et rituellt verktøy i det Euroasiatiske og Afrikanske kontinent. Den spredte seg med kjøpsmenn, fugler, vinden og nomader. Det antas at valmuen spredte seg fra Middelhavet, vestover mot Hellas, Sørover mot Egypt og andre nord-afrikanske land, og østover mot Midtøsten med Mesopotamia (Sumeria, Babylon og Assyria) og Persia.

Man kan datere den menneskelige bruken av Papaver somniferum helt tilbake til den Neolittiske tiden, grunnet arkeologiske funn i Sveits av rester av frø og opium, rundt gravplasser og bosettninger. Man mener at befolkningen i den Neolittiske tiden anså opiumsvalmuen som symbolet på underverdenen, og man gav den avdøde opiumprodukter til hjelp for reisen til underverdenen. Dette er oppsiktsvekkende oppdagelser, da den Neolittiske kulturen fant sted for 10 000 år frem til 5 500 år siden, noe som tyder på at planten har vært brukt av mennesker i veldig lang tid,

Historien fortsetter, og planten har nå spredt seg over et stort område fra den antatte opprinnelsesstedet, området øst for Middelhavet. Kjøpsmenn har tatt med seg frøene til Mesopotamia, det store og mektige området hvor bl.a Babylon og Sumeria lå. Det er i Sumeria hvor opiumsvalmuens kraft begynte å spre seg. Her ble valmuens egenskaper høyt verdsatt, som de kalte Hul Gil, som betyr urten av glede. Sumerene var de første som nedskrev plantens egenskaper, og det første skriftlige eksemplaret er rundt 4 000 år gammelt.

I det antikke Egypt var opiumsvalmuen også høyt ansatt, faktisk såpass høyt at gravkammerene til faraoene, var dekorert med avbildninger av Papaver somniferum, samt Alrune og den hellige blå vannliljen, Nymphaea caerulea. Det er også en viss enighet om at dronning Cleopatra sin berømte kjærlighets-eliksir innehold en blanding av opium og Alrune, oppløst i palmevin.
I oldtidenens Egypt, ble det nedskrevet en farmasi bok i 3 550 år siden, Ebers Papyrus. I denne medisinske boken nevnes de medisinske aspektene ved bruken av opium, og et av bruksområdene var for å stillne overstadig gråtende barn. Avhengighet i antikken var ikke vanlig, noe som er blitt funnet ut gjennom flere tekster. Det står dog i flere tekster fra ulike kulturer at planten kan gjøre godt, men samt vondt om den brukes feil. Jeg siterer fra Paracelsus:

"All things are poisonous; it is a matter of dosage whether a substance kills or cures"

Videre kommer vi til det antikke Hellas, landet som forgudet planten innenfor medisin og mytologi. Opiumsvalmuen nevnes i alle de antikke greske farmasøytiske skriftene skrevet av de store personene som Dioscorides, Hippocrates, Avicenna, Galen samt fler. Et utdrag fra en av Dioscorides skrifter beskriver prossedyren om hvordan høste inn latexen/melken fra kapslene, og hvordan nyttegjøre den. Her er et sitat.

"Those who wish to obtain the sap (of the Poppy) must go after the dew has dried and draw their knife around the star in such a manner as not to penetrate the inside of the capsule, and also make straight incisions down the sides. Then with your finger wipe the extruding tear into a shell. When you return to it not long after, you will find the sap thickened and the next day you will find it much the same. Pound the sap in your mortar and roll the mass into pills."

Opiumvalmuens mytologiske del i den antikke greske kultur, var sterkt knyttet opp mot de hedenske gudene deres. Valmuen var hellig for søvnguden Hypnos, som ofte er avbildet med valmuekapsler i hendene, rundt hodet og ved inngangen til hans søvnige rike. Mytologien rundt dette var at Hypnos skulle bringre frem profetiske drømmer og lindre den emosjonelle traume smerten mange fikk på den tiden.I det greske tempelet Aesclepius på øyen Kos, ble det utført medisinske ritualer for søvnterapi. De som utførte ritualet/behandlingen, lagde et brygg bestående av opiumsutrekk, for å fremkalle visuelle drømmer som skulle kunne vise hvordan man skulle behandle den syke.

Grunnet den kraftige saften fra opiumsvalmuen som kan både lindre og gi den evige søvn, ble planten også knyttet til underverdnens gud Hades som styrer de dødes verden og symbolet på død, Thanatos. Disse symbolyserer at om opium ikke respekteres, vil det føre til den edelige, og evige søvn. Dette med at Papaver somniferum har dødelig effekt i store doser, viser at flere kulturer, slik som den neolittiske kultur, har hatt, eller til og med adaptert fra hverandre, at planten symboliserer underverdenen. Det er óg en myte om at man kunne lagde en magisk eleksir av valmuekapsler som gjør deg usynelig når du vil, sannsyneligvis p.g.a. At Hades selv hadde en slik usynelighetskappe når han kiddnappet sin ektefelle, Persephone.

Gudinnen Dementer var guden som hersket over elementet jord. Valmuer var hellige for Dementer, siden hun lærte menneskeheten jordbruk og hvordan man dyrker fram ulike nyttevekster, deriblandt opiumsvalmuer. Opiumsvalmuene var det perfekte symbol, da de symboliserte fertilitet, p.g.a dens høye frøproduksjon pr. kapsel og svulmende kapsler. Grunnet symbolet på fertilitet, samt opiumens afroditiske virkning, medvirket dette til frukbarhetsritualer til denne gudinnen. Hvert år ble det holdt en invielsesritualer av kulten De eleusinske mysterier for gudinnene Demeter og datteren Persephone i Elusis, hvor det ble servert en hemmelig rituell drikk, som spekuleres av de lærde at opium var en av ingrediensene, men dessverre får vi foreløpig ikke vite med sikkerhet hva denne magiske rituelle drinken inneholdt, da den er en av oldtidens best bevarte hemmeligheter.

Ifølge den antikke greske mytologien, sies det at opiumsvalmuen skal ha kommet fra tårene til kjærlighetsgudinnen Afrodite mens hun sørget over tapet fra hennes kjærlighet Adonis. Mytologien sier videre at Afrodites fødested var Kypros, stedet hvor dyrkingen av valmuen var størst i det antikke Hellas. Det var fra Kypros eksporten av opiumsprodukter og frø første gang ble sendt til Egypt, hvor de utablerte seg og ble en viktig del av deres kultur.

P.g.a kjærligetsgudinnen Afrodites assiasjoner med valmuen, samt den euforiske og afrodisiske virkningen av opium, ble bruken meget populær blandt folkloristikk kjærlighets magi under middelalderen. Under denne tiden var opiumsvalmuer den hoved urten for mange ulike kjærlighets eliksier for sjarmering, og ulike andre emosjonelle tiltrekkninger.
Opiumsvalmuer og dens produkter ble også brukt som et medium i spådomsritualer for å kunne fortelle utkommet av kjærlighets affærer, eller kunne love identieten til til fremtidig ektefelle. Ritualet ble utført ved at personen det gjaldt, skrev et spørsmål på et stykke pergament, for å gjemme lappen inni en valmuekapsel som han/hun la under puten sin for å oppnå en profetisk drøm.


De store frøansamlingene i oppsmvulmede valmuekapslene har som tidligere nevnt hatt et symbol for fruktbarhet og velstand. I den antikke verdenen rundt Middelhavet, spesielt Hellas, disse har man ment har en magisk virkning, For å formidle disse magiske kreftene som en overflodisk hylling for det nye året, var det vanlig blandt befolkningen å lage en type søtt brød, laget av valmuefrø som en magisk rett for nyttårsaften. Alternativt Kunne man lage et halskjede bestående av forgylte valmuekapsler, som skulle bæres med skjarm. Dette var ikke det eneste man brukte valmuefrøene til, interessant nok var at om man gjemte valmuefrø i skoene til en kvinne, ville henne bli ufruktbar, om dette var en slags form for prevansjon vet jeg ikke.

Til slutt på historie og mytologi seksjonen, vil jeg fortelle om et siste ritual med valmuefrø.

I oldtiden ble valmuefrø ansett som en effektiv kur mot å holde vampyrer og demoner unna. Dette var underverdens skapninger, og siden planten ble ofte ansett av flere kulturer som underverdens plante, skaper dette er balanse i det jeg kommer til å fortelle. Når en ond skapning slik som demoner og vampyrer jakter på deg, skulle man kaste en håndfull med opiumsvalmue frø opp i luften på veien bak deg. Ondskapens skapninger ville så stanse opp og glemme byttet sitt ved å føle at den ikke lengre kan forfølge byttet, og begynne å starte å plukke opp frøene og telle dem alle.