Kjekt å se at det er noen som har lest og følt de har fått utbytte av tråden. Ser at det har gått 6,5 år nå siden jeg var i Peru for første gang og startet denne tråden. Mye har skjedd siden den gang så er litt usikker på hvor jeg skal begynne.
Kort oppsummert har jeg vel nå vært i 250-300 ayahuasca seremonier, og vært i diett i totalt sett noen år. Har gjort seremonier i flere forskjellige land og vært i seremoni med 30+ forskjellige sjamaner, der det store flertallet er shipiboer.
Noen av disse har jeg bare vært i noen få seremonier med, mens noen av dem har jeg hatt et forhold med i flere og og et forhold som fremdeles vokser og pågår.
De fleste av sjamanene lever av å behandle lokalbefolkningen, og et mindretall lever av "ayahuasca turisme" kan man si.
Mitt andre opphold i Peru, som varte i et år var nokså intenst, både på godt og vondt. Når jeg ser tilbake igjen på det nå så var det, ihvertfall i skrivende stund, starten på en ny retning i livet mitt.

Hele oppholdet + lenge etter gikk jeg på plantedietter. Dette anser jeg som en av de grunnleggende byggesteinene for sjamaner. Erfaringsmessig er det hovedsaklig gjennom dietter en får krefter og utvikler denne type healerevner.
Lærte etterhvert å synge (icaroer) og holde seremonier selv. I begynnelsen lærte jeg icaro ved å ta opp og pugge, så løsnet ting og de kom etterhvert i seremoniene. Etter noen måneder til med plantedietter så begynte icaroene å komme i drømmer, og etterhvert også på dagtid ut av det blå.
En icaro kan gjerne forsvinne like fort som den kommer, men en del av dem husker jeg over flere år. Synging skjer på forskjellige språk, og teksten er ikke noe fastsatt da den også går "av seg selv" når en synger.
Med icaroene kan energien til folk balanseres, renses, åpnes opp etc. Man kan synge transe til deltaker sterkere eller svakere. Fun fact er at en også kan trekke transen (effektene/visjonene) ut av en person når som helst i seremonien. Da tar det vanligvis et noen minutter så er personen "edru". Husker dette gjorde inntrykk på meg første gang jeg så dette, jeg hadde i den perioden fremdeles en noe kjemiske og biologisk tilnærming til dette.

I en periode var jeg veldig fokusert på ayahuasca, og var nok også et sted i livet før jeg reiste til Peru for første gang der jeg følte både bevisst og ubevisst at jeg hadde behov for noen svar i livet. Noe som jeg tydeligvis fikk.
Men over tiden så ble fokuset mitt endret fra ayahuasca over på andre planter, men da ikke planter som anses som "psykedeliske" av vitenskapen. Jeg opplever at alle planter har noe å tilby, og med nok sensitivitet og forbindelse vil alle planter kunne oppleves som psykedeliske, kanskje også uavhengig av dose. Ayahuasca blir bare en av mange planter som lærer og viser deg.

Jeg var i diett i veldig lang tid. Kort sagt fant jeg etterhvert ut at det handlet om å øke din sensitivitet, samt meditere/fokusere på deg selv, ditt indre, og plante(ne) som du tar.
Gjennom dietten jobber både sjamenene, samt planter på deg. Både på det bevisste og ubevisste. På dine tanker, tankemønstre, sinn, kropp, sjel, følelser, hjerte osv. Osv. Drømmene var for meg det enkleste stedet hvor du opplever effekt av planten, men etterhvert kom det også i hverdagen. Det krevde derimot fokus, og ro i mitt sinn (de gangene jeg klarer det....).
I noen dietter kunne jeg drikke oppkok av plante hver dag i flere uker, mens andre dietter drakk jeg kanskje et shot av planten 3 ganger totalt over en periode på noen måneder. Det var interessant å oppleve at det fysiske, og den fysiske dosen ikke nødvendigvis var avgjørende for de effekter, eller de forandringer jeg gikk igjennom, men mer mitt fokus og hvor jeg var energimessig.
I begynnelsen syntes jeg det var litt skremmende når jeg erfarte at planter som i seg selv ikke gir noe psykoaktiv virkning kunne plutselig gi visions dersom jeg fysisk gikk inn og satte meg i en seremoni, selv om jeg ikke drakk ayahuasca.

Interessant er også dette hvis en ser på ayahuasca i tradisjonell sammenheng. I tradisjonell sammenheng var det ingen som drakk ayahuasca utenom sjamanen, og grunnen til at ayahuasca ble drukket var for å gi diagnose samt få informasjon om hvilke planter som burde brukes i kurering av person som hadde behov for hjelp. Deltakerne av seremoni drakk ikke ayahuasca, de kom bare for å bli sunget for/behandlet av sjaman. Ayahuasca var ansett som et redskap som ga informasjon, og ikke noe som kurerte i seg selv. Så kom oss hvite og ville ha ayahuasca, da forandret selvsagt tradisjonen seg.

Det var interessant å være flue på veggen når lokalbefolkning fikk behandling. Jeg så mye rart skje med folk. De aller fleste ble bedre, men det kunne ta 2-3 måneder i de verste tilfellene. En del av sykdommene kunne være fysiske smerter, revmatisme, mentale sykdommer, problemer i forhold, kreft, alkoholavhengighet, mageproblemer, samt svart magi.
I skrivende stund kom jeg på en dame som gjorde veldig inntrykk på meg i en seremoni. Hun var 30-40 år og var ved god helse. Hun kom i seremoni uten å drikke for å bli sunget for av en av sjamenene jeg bodde hos. Uti seremonien begynte han å synge for henne og hun begynte etterhvert å vise stort ubehag. Merket dette på kroppspråk ved mye bevegelse frem og tilbake, selv om hun hadde lagt seg ned, men også etterhvert med fysiske lyder i form av sukking, stønning og etterhver jamring av smerter og intens gråt. Det pågikk og ble mer og mer intenst for henne ettersom sjamanen sang videre. Når sjamanen etterhvert kom til en slutt var hun utslitt. Hun måtte ut på do men slet enormt med å bevege seg, hun krøp helt utslitt langs gulvet og fikk etterhvert hjelp av tre andre personer som nærmest måtte bære henne ut.
Når hun kom inn igjen fortsatte syngingen, og hele greien tok nærmere en time vil jeg tro. På dette tidspunktet hadde jeg vært i Peru i flere måneder, og jeg visste at det var slik som dette. Men jeg husker spesielt at jeg var glad for at jeg hadde vært der nede såpass lenge da, fordi hadde dette skjedd første dagen jeg kom ville jeg sannsynligvis pakket og reist avgårde dagen etter pga mistanke om at det hele var en slags scam eller noe tull. Men sånn var det, spesielt for personer med svart magi. Det kunne komme enorme fysiske og psykiske reaksjoner i folk, selv om de ikke drakk ayahuasca. Energier var i sving.
Men det skal også nevnes at dette var et veldig spesielt tilfelle og at for de fleste så gikk det mye roligere og mer normalt for seg.

Dette var forøvrig en sjaman som etter å ha vært i kun en seremoni med meg kunne fortelle ekstreme detaljer om livet mitt som folk flest ikke vet, så på dette tidspunktet hadde jeg ikke så mye tvil på det som skjedde og det jeg opplevde var nokså reelt. Ihvertfall reelt for meg i min verden, der og da.

Men det er ikke å stikke under en stol at sjamanene kan være noen luringer også. Det er mye rart som foregår der nede og mye som er feil og uetiske etter vår oppfatning. Det kunne i perioder være veldig kaotiske og jeg flyttet rundt på meg mer en en gang.
Men er nesten å forvente i et u-land. Jeg for min del har vel kommet fram til at det enkleste er å se på en sjaman som en lege, ikke som en som er opplyst, eller er en guru eller lignende. Likt som en ikke forventer at en lege nødvendigvis har orden i sitt private liv eller på sin private økonomi kan en heller ikke forvente av en sjaman. Jeg forventet noe mer i begynnelsen, men det har kanskje noe med en lengsel jeg følte på der jeg var på jakt etter noe som var mer meningsfylt enn livet her i den vestlige jungelen. Hadde kanskje en slags drøm om at et eller annet sted, der lever folk i harmoni med seg selv, hverandre og med naturen.

Sjamanene er flinke med magi, og planter kan i seg selv også være forførende. Det finnes f. eks også planter som er spesialister på forføring. De brukes hvis noen eks har kjærlighetsproblemer, trenger glede/lykke/flaks kanskje penger osv i livet sitt.
Det finnes egentlig planter for det meste, for spesifikke sykdommer som revmatisme, mageproblemer, mentale problemer, ME, MS, kreft, osv. Men også planter for det følelsesmessige, for selvfølelse, for hjertet, for forbindelse til seg selv, selvtillit osv. Videre for drømmer, for icaroer, (faktisk for å lære kommunikasjon/språk).

Hadde en periode grådighet etter planter, og det var utfordrende å holde meg til kun en plantediett om gangen, det var så mange planter som var interessante. En gang ble jeg satt på en kjedelig diett med en plante som irriterte meg, litt da jeg heller ville ha en plante med litt action. Denne gangen, som så mange andre ganger opplevde jeg å ta feil. I dette tilfellet fant jeg en enormt god læring av denne planten i det å konsentrere min energi, samle den sammen, istedenfor å spre den for tynt ut i alle retninger. Dietten har ikke bare hjulpet meg i andre dietter, og i arbeidet i seremonier, men også i livet generelt.

Plantene og ayahuasca i seg selv, er slik jeg opplever det, verktøy. Likt som en hammer kan brukes til å bygge kan den også brukes til å rive. Bruken avhenger personen som bruker den.
Videre oppleves de, ihvertfall for meg, som hemmelighetsfulle. Jeg har en personlig teori om at dette er en del av gamet for å trene bevisstheten din. En skal lure, en skal spørre, en skal se etter mønstre. Da oppdager en nye ting og plantene "belønner" deg nesten.
Når det kommer til ayahuasca så kan en kanskje tenke seg at ayahuasca er en bok. Dersom man ikke vet hva en bok er og det å lese er et ukjent fenomen, så er det jo en del interessant man kan bruke en bok til. Man kan være stolt eier av en spesiell bok, man kan bruke den for å støtte opp møbler. Man kan bruke den som mal for å lage tegninger. Kanskje kan den brukes som våpen.
Etterhvert finner man kanskje ut at boken kan åpnes og man oppdager at det er flotte bilder/tegninger i boken. Så er spørsmålet om man mister nysgjerrigheten og bare blir sittende å se på bilder og bruke tiden på å løpe rundt å forklare bildene til folk, eller om man fortsetter å grave videre for å etterhvert oppdage at det står ting skrevet i boken, og at skriften har et mønster og at man etterhvert klarer å lære seg å lese. Så er kanskje cluet å også fortsette etter man har lært å lese, det er kanskje skrevet masse metaforer, man vil kanskje oppdage koder i teksten osv. Noe av dette vil kanskje føre en til andre bøker osv osv.
For meg slutter en aldri å oppdage noe nytt, og jeg opplever det som å gå fra en illusjon til en annen. Når du tror du har begynt å forstå noe, da pang, knuses den illusjonen og man hopper inn i neste....

Har sett at det har eksplodert med ayahuasca i vesten i det siste, dette gir både muligheter og utfordringer.
Jeg er noe skeptisk til spesielt media og dets fremstilling. For lenge siden leste jeg en artikkel om at kvalme og oppkast var en bivirkning av ayahuasca. For meg opplevdes artikkelen som veldig vestlig, der man ignorerer kulturen dette kommer fra totalt.
For meg er kvalme og oppkast en nokså viktig del. Gjennom disse opplevelsene ble jeg helt spesifikt og konkret vist hva som forårsaket ubalanser eller dårlige energier i meg, noe som ga meg innsikt til å ta tak i ting i livet mitt og gjøre en konkret forandring.

Jeg tror ikke det fungerer for de fleste på den måten at en bare kan ta ayahuasca (nærmest som en pille) og bli helbredet. Set og setting er et must, og det er her for min del tradisjonelle ritualer, sjamanen og teknikker spiller en meget viktig rolle. Så er det også forskjellige ritualer, sjamaner og teknikker. For min del har det her handlet om å bare lære og tillegne seg det jeg anser som seriøs bruk av disse verktøyene. Det å ivareta kontroll, jording og balanse, og gjennomføre ting på en skikkelig måte er noe jeg håper jeg alltid vil etterstrebe.
Slik jeg har opplevd det kreves det også arbeid i disse prosessene, ofte hardt arbeid. Åpenhet, og vilje til å se på ting i ens eget liv er også en fordel. Alternativt er å bli jobbet på av en sjaman, da er ting en del lettere. Men så er folk er på forskjellige veier, noen vil ha en forståelse av ting og har et behov for dette, mens noen har bare et spesifikt problem og er ikke interessert i noe mer.
Man hører historier på nett om hvor fantastisk visjoner kan være, og hvor fantastisk ayahuasca er, men i mange tilfeller hører man ikke om de mer normale historiene. De mest dyptgående leksjonen for min del går over lang tid, og over flere seremonier.
Seremonier hvor jeg føler jeg får intense åpenbaringer pleier jeg vanligvis å evaluere og gjerne evaluere i flere seremonier for å verifisere at det er reelt eller om det kanskje bare er mitt ego som kokelurer.
### 1/2 ####