Jeg er en 32 år gammel mann som har et fantastisk liv sammen med samboer og 3 barn. Hvorav den yngste er vår felles. Jeg kunne ikke bedt om noe bedre og jeg elsker det jeg har.
Livet mitt har ikke alltid vært en dans på roser. Jeg har nesten vært halve livet i fangenskap.
Jeg havnet på barneverns institusjoner når jeg var 16 år gammel grunnet kriminalitet og rus.
Der var jeg frem til jeg var 19 år gammel. Jeg hadde ikke skikket meg i løpet av tiden der. Tvert imot faktisk! Når jeg kom hjem igjen til Oslo intensiverte jeg missbruket mitt og levde av å stjele ting på bestilling og selge det. Jeg var vel ikke en skitten narkoman med sprøyta i armen, men man kan kalle en spade for en spade... Jeg var en narkoman. Dette var et omfattende bruk av amfetamin, kokain og ecstasy.

2005 hadde jeg akkurat blitt 20 år gammel og kom i fengsel.
Går ikke så inn i dybden på dette, men kan ta det i korte trekk.
Jeg tok et liv. Offeret var en jeg har vært et offer for selv. En pedofil nabo som forgrep seg på meg over en 4 års periode. Fra jeg var 8-12 år.
Jeg oppsøkte han 8 år etterpå og tok livet av han på en veldig brutal måte.
Det var ikke planlagt, men sinne tok overhånd og det ble som det ble. Jeg stiller meg veldig kaldt til saken og har faktisk ingen anger rundt dette i dag. Men det jeg gjorde var feil og selvjustis er ikke en bra ting.
Dette fikk jeg 11 år for. Forholdsvis mild straff men formildende omstendigheter med tanke på foranledningen.x
Kom ut på prøve i 2013 etter god oppførsel. Inne brukte jeg tiden vel og kom ut med haka i været og har bestemt meg for: aldri mer kriminalitet og rus. Dette har jeg holdt.

Kjernen av saken!

Soningen begynner når man kommer ut! Jeg har søkt omlag 3000 jobber totalt siden jeg kom ut. Jeg er ikke kresen! Jeg liker å jobbe og har søkt alt mulig i alle mulige bransjer. Både over nett og jeg har fysisk stått i lokalet med søknaden.x
CV'en min er ikke akkurat noe å juble for. Så jeg kan velge å være ærlig med bakgrunn eller å ikke si noe, men vil da ha et hull i CV på 9 år. Har prøvd begge innfallsvinkler ca 3000 ganger.
Så hva gjør jeg? Jeg vil ikke stå under paraplyen på velferdsfenomener som NAV og få støtte av noen slag eller tiltakspenger. Jeg vil ha en jobb jeg kan være stolt av. Må ikke tjene drit mye. Men det er greit å kunne spare til barna, kjøpe noe fint til dem iblandt og kunne dra på ferie. Det går ikke med NAV.x
Jeg har en familie idyll som begynner å slå sprekker pga inntekten. Jeg har snudd på hver eneste stein med alle som skaffer jobber til tidligere innsatte og vikarbyråer som er. Det jeg får en noen måneders arbeid om gangen og så blir jeg sittende uten jobb like lenge så det blir en veldig turbulent og uforutsigbar økonomi. Har sagt jeg vil ha lengre eller lange oppdrag, men de klarer ikke å finne noe. Jeg er inne i 5 vikarbyråer. De fleste kjenner til bakgrunnen min da jeg er nødt til å si noe når jeg får tilbud om en plass der jeg må ha plettfri vandel, så kanskje derfor jeg ikke får større oppdrag

Hva skal jeg gjøre? Er det ikke meningen at jeg skal kunne få en sjanse til her ute i samfunnet! Jeg har forsøkt å føye meg inn i en normal hverdag så hardt jeg kan. Men gir snart opp! Jeg vil være en ærlig og redelig borger som jobber, betaler skatt og har et sunt og godt liv. Men får ikke innpass! Prøver virkelig hardt men gir snart opp!

Hva skal jeg gjøre?? Noen som har noen råd eller tips?