UK: God engelskkarakter (type minst 5) og generelt høyt snitt. Hvor høyt vil variere. Husk dog at Russell Group-universitetene er verdenskjente for å være blant de beste, og kravene blir derfor deretter, gjerne med egne opptakstester i tillegg til krav om eksepsjonelt gode karakterer.

USA: Samme som over, men du må gjerne ta SAT. Du kan like gjerne begynne å øve til den nå. Jo mer du øver, jo bedre score. Ikke noe IQ eller noe inni bildet, rett og slett bare hvor hardt du gidder å jobbe med det. I tillegg bør du skaffe deg en deltidsjobb og ha sommerjobb. For det er dritt dyrt - og det er en stor egenandel som du IKKE får hverken lån eller stipend fra Lånekassen til å dekke.

Generelt: De mest kjente universitetene har ofte intervjurunder også for å sile søknadene. Dette er egentlig mye tradisjon, og på Oxbridge har blitt anklaget ved flere anledninger for å utnytte denne prosessen for å kunne forfordele Etonians osv på bekostningen av elever fra den offentlige skolen. Å totalt feile på disse er dog tabbe. De sjekker også nemlig hvorvidt du evner å ha en avansert samtale på engelsk, så igjen - engelsk er viktig. Og CV. De vil gjerne at du skal ha gjort noe; vært aktiv med idrett eller musikk. Eller noe annet organisert. Helst hatt et verv med litt tyngde (kasserer eller leder er å foretrekke).

Og med mindre du går på en stor skole eller har drit flaks; rådgiverne har ikke peiling i havet. Snakk med tidligere og nåværende elever. Skolene setter deg mer enn gjerne i kontakt med norske elever på det feltet du studerer om de har det.

Om du bare ikke vil studere i Norge, og egentlig ikke har topp akademiske resultater (det har ingen betydning om dette skyldes en gretten lærer eller en dårlig dag på eksamen - karakterene må du ha på plass), kontakt Across the Pond. De har flere gode universiteter i sin portofølje, og er veldig flinke. Og det er gratis å få hjelp fra de.