Sitat av
izholo
Svaret ligger i forskjellen mellom analoge og digitale innspillinger. En vinyl er en analog innspilling, og CDer og DVDer er digitale opptak. Original Lyden (den vi omgir oss med til daglig ) er analog per definisjon. Et digitalt opptak tar bilder av det analoge signalet med ett bestemt rate (for CDer er det 44100 ganger per sekund), og måler hver øyeblikksbilde med en viss nøyaktighet (for CDer er det 16-bit, noe som betyr at verdien skal være én av 65536 mulige verdier).
For det første så er poenget mitt at 16 bits er så god oppløsning at det minste steget i praksis blir mindre enn den minste forskjellen analogt utstyr kan gjengi. Du har båndbredde og støymargin på analoge signaler også. Feilkilda er forskjellig, men i digitalt utstyr er den i det minste absolutt.
Sitat av
izholo
Dette betyr at per definisjon, er at et digitalt opptak ikke kan fange den komplette lydbølge. Det er tilnærmet det med en serie av trinn. Noen lyder som har svært raske overganger, for eksempel et trommeslag eller en trompet tone, blir forvrengt fordi de endres for raskt for samplingsfrekvens.
Har trommeslag risetime på under et halvt millisekund? I så fall vil du få aliasing ja. Nyquist-shannon teoremet seier at du må ha samplingfrekvens minst lik doble båndbredda på signalet ditt. Eg nekter imidlertid å tru at du har så raske endringer i musikk, og at mennesker er i stand til å oppfatte det.
Forøvrig gjelder den avgrensinga også i analoge systemer. Du har ei mekanisk og elektrisk treghet i pickupnåla som vil gjere at en skarp firkantpuls vil komme ut som en pent avrunda puls. Den feilen har du ikkje i et digital system. Så om rise-time er så skarp som du hevder burde analoge systemer ha større problemer.
Sitat av
izholo
I stereoanlegget CD-eller DVD-spiller tar dette digitale opptak og konverterer den til et analogt signal, som ledes til forsterkeren din. Forsterkeren øker så spenningen på signalet til et nivå som er kraftig nok til å drive dine høyttalere.
Pluss litt filtrering, som gjer at stega dine ikkje blir steg lenger, men rimelig glatt avrunda og fine kurver. I tillegg så har spoler den fundamentale egenskapen at ei brå endring i spenning vil føre til lita momentan endring i strøm, noko som gjer at om ikkje anna vil høgtaleren i praksis opptre både som elektrisk og mekanisk filter som fjerner stega du snakker om.
Sitat av
izholo
En vinyl har en groove skåret inn i det som gjenspeiler den originale lyden i waveform. Dette betyr at ingen informasjon går tapt. Utgangen av en platespiller er analog. Det kan mates direkte til din forsterker uten konvertering.
Ja, men den har like fullt ei båndbreddebegrensing. Kor fort kan pickupen endre retning? Den har jo unektlig en masse, og akselerasjonen den kan få er avgrensa. I tillegg har du elektriske kretser som også har ei treghet, som gjer at båndbredda blir ytterligere begrensa. Så et analogt signal har på ingen måte uendelig båndbredde.
Sitat av
izholo
Dette betyr at bølgeformer fra et vinyl opptak kan være mye mer nøyaktig, og som kan bli hørt i rikdom av lyden. Men det er en downside, noen flekker ( finger merker o.l) støv eller skade på platen kan høres som hiss og popps. Under de rolige stedene i sangene kan denne støyen høres over musikken. Digitale opptak blir ikke på samme måte degradere over tid, og hvis det digitale opptaket inneholder stillhet, da blir det ingen støy.
Det du omtaler er den dynamiske rangen - altså kor stort område du kan bruke til å representere informasjon. På CD kan du teoretisk sett bruke absolutt heile området (96dB), men i praksis blir du avgrensa av mikrofoner, forsterke, kabler e.l. som er brukt for å lage opptaket.
LPer har ifølge wikipedia dynamisk område på opp mot 80dB - eller markant dårligere enn CD.
Sitat av
izholo
http://retropull.net/images/digital.gif
Fra grafen ovenfor kan du se at Lyd-kvaliteten på/fra en CD ikke gjør en veldig god jobb med å kopiere det opprinnelige signalet. De viktigste måter å forbedre kvaliteten på et digitalt opptak er å øke samplingsfrekvensen og for å øke nøyaktigheten i prøvetaking, så jeg tror at 0.5V linjesignal, og 7.6µV oppløsning ikke er relevant i dette tilfelle gitt.
Det representerer råsignalet. Signalet ut fra cd-spilleren er langt meir avrunda, gjerne av DSPer som studerer signalet og er programmert for å skape det slik det sannsynligvis var opprinnelig. I tillegg har du enkle elektriske filtere - både som ekstra og som naturlig følge av korleis elektronikk faktisk fungerer. Det er rett og slett naturlig å anta at lyden ikkje endrer seg i steg, men kontinuerlig mellom samples, og glatte ut signalet etter det.
Ser du på straumen gjennom høgtaleren er den heilt glatta ut på grunn av den samla filtereffekten.
Så å vise ein figur av informasjonen lagra på cden er uinteressant, all den tid det ikkje er signalet som når høgtaleren.
Når det gjeld samplingrate så er som sagt 44.1kHz nok til å gjengi signal opp til 22kHz nøyaktig. Einaste problemet som kan oppstå der er aliasing, som vil vere eit problem med høgare frekvenser. Dei blir filtrert vekk i produksjonssteget.
Sitat av
izholo
...for å dra nytte av høy kvalitets DVD-Audio plater, trenger du en DVD-spiller med en 192kHz/24-bit digital til analog konverter noe som innebærer at du kommer næremere en analog lyd opplevelse. De fleste DVD-spillere har bare en 96kHz/24-bit digital til analog konverter....phew.....
Kvifor skal du trenge 192kHz samplingrate for å fange lyd? Få mennesker hører over 20kHz, og svært få over 22kHz...