Bare meg som leser dette som et slags dikt pga linjeskiftene?

OT: gi ham valgene om å skjerpe seg, finne sin egen kåk eller bli kasta ut med fysisk makt og få tingene sine kasta ut på fortauet. Med deres situasjon og kommende barn som begrunnelse. Det finnes sikkert bedre råd, men det er nå hva jeg hadde gjort.